Isager Archives er et dypdykk inn i Åse Lund Jensen sine design fra 60- og 70-tallet. Hun var en dansk pioner innen håndverket tekstil, og forhistorien til Isager strekker seg tilbake til Lund Jensens tid.
Hvert år lanserer Isager nye kolleksjoner, og ofte samarbeider de med kjente danske designere. Årets kolleksjon er kalt «Isager Archives», og publiseringen er allerede godt i gang. Kanskje har du allerede sett at dine favorittdesignere har lagt ut smakebiter? Eller kanskje du allerede har fått satt i gang pinnene på plagget som fanget hjertet ditt? Nederst i innlegget finner du oversikten over alle 12 designerne som er med, og utgivelsesdato for de aktuelle plaggene.
Åse Lund Jensen med strikkepinner
Designerne samlet for inspirasjon
Åse Lund Jensen
Åse Lund Jensen flyttet til København etter å ha studert på Viborg Katedralskole. Hun ønsket å jobbe med mote, og fikk læreplass på Illum som syerske. I 1950 ble Lund Jensen uteksaminert av Kunsthåndværkerskolen som reklametegner. Hun giftet seg, flyttet til Grønland og reiste en del til Island. Begge steder ble hun inspirert av strikkeplaggene hun kom over.
I 1960 etablerte Åse Lund Jensen sitt eget verksted, hvor hun lagde kolleksjoner av håndstrikkede modeller for salg. Disse ble også eksportert – men det svenske garnet hun brukte gjorde genserne tunge, så portoen til USA ble for dyr. Hun startet derfor et samarbeid med Henricsens Uldspinderi i Skive, og kom frem til ÅLJ-garnet. Et litt lettere garn, med en fargeskala hun syns passet den danske forbrukeren mye bedre enn de eksisterende garnfarger man fikk tak i. Det er det samme garnet som vi i dag kjenner som Jensen Yarn, og Isager bruker fortsatt fargene fra ÅLJ-garnet i Jensen, Spinni og Tvinni.
Til Isager Archives kolleksjonen har 12 designere fått boltre seg i arkivet til Isager, som bugner over av mønstrene til Åse Lund Jensen. For i en tid hvor strikkekulturen var preget av spontanitet og det å strikke uten oppskrift, var Lund Jensen opptatt av å skrive ned gjennomtenkte og tydelige oppskrifter. Hun hadde bakgrunn som skredder, og 60 strikkere som jobbet for henne.
Hun utga flere bøker, hadde flere utstillinger og mottok Dansk Kunsthåndværks Årspris for sitt enestående og evig eksperimenterende arbeide i 1975. Da hun gikk bort i 1977 hadde hun overlatt sin virksomhet til Marianne Isager. Gjennom årene satte hun et solid preg på dansk, og skandinavisk, strikkekultur.
Vær kritisk ved køb af garn. Det er et stort arbejde at strikke en jumper og ærgerligt at se den krybe og ”ulde” efter få ganges vask. Vær rolig for at den gamle regel om at ”billigt garn er det dyreste” også gælder her. Rent skønhedsmæssigt falder de gode garner også langt finere ud end de grove, billige garner med krasse kulører. – Åse Lund Jensen
Isager har digitalisert boken Strikning, og gjort den tilgjengelig for alle. Et strikkeleksikon for alle nivåer av strikkeferdigheter.
Les mer om Åse Lund Jensen og Isager på Isager sine egne sider.
En liten sniktitt på kolleksjonen
Vi gleder oss til å se alle modellene i all sin prakt! Hos Fru Kvist finner du hele sortimentet fra Isager – alle garnkvaliteter og alle farger, så du finner enkelt det du trenger. Vi vet at designerne har boltret seg med blant annet Tvinni, Jensen, Tweed, Silk Mohair, Highland Wool, Spinni, Bouclé og Alpaca 1.
På designene vi har garnpakker på kan du trykke på bildet for å bli tatt videre til garnpakken.
Hun er en av Skandinavias mest spennende strikkedesignere som utvikler helt nye teknikker og strukturer. I tillegg har hun sitt eget garnmerke med spesielle og eksklusive kvaliteter. Danske Sus har også hatt flere design i det skandinaviske Laine Magazin.
Lykken er pinner! Sus Gepard er sjelden å se uten et strikketøy. Jakken hun har på heter «Sparkel Cardigan» og er boblestrikk på tynne pinner. Foto: Sus Gepard.
«Du kan aldri lage et godt garn av dårlige råmaterialer»
Sus Gepard, strikkedesigner og garnprodusent.
Fargeglad luksus! Wild&Soft og Wild Wool Silk er lekkert garn i to tykkelser – begge er 40% silke og 60% merino.
Sus Gepard – en ekte strikkenerd
Strikkingen oppfyller behovet for å røre ved noe vakkert. Sus Gepard tiltrekkes av repetisjonene i strikkingen og fargene gjør henne tilfreds.
– Strikking gir meg en lykkefølelse. Det har det alltid gjort. Jeg elsker å strikke lapper. Da tester jeg ut ideene mine. Det er spennende. Hun begynte å spinne garn da hun bare var 12-13 år gammel. Hun har hatt angorakaniner, fått ull fra kameler i Zoologisk have i København og laget garn av moskusull fra Grønland. – Svigerforeldrene mine drev en gård med sauer. Det var derfor jeg ble kjent med mannen min. Jeg lærte nemlig moren hans å spinne.
Kan du huske det første plagget du strikket?
–Det var en gressgrønn slange med syv masker. Da gikk jeg i første klasse, så jeg var syv år gammel. Vi måtte strikke under høytlesningen. Kanskje strikking er bra for både læring og konsentrasjon.
Selvsagt har hun også strikket noe som ikke ble helt som hun hadde tenkt seg. – Jeg hadde spunnet det fineste ullgarnet, plantefarget det og strikket for første gang med to farger i mønsterstrikk. Det var store fine, 15 centimenter høye kvinnesakssymboler i rosa på hvit bunn over brystet. Det så fint ut, men genseren ble for stram over brystet. Mens Sus studerte, tjente hun penger på å designe unika-plagg, håndfarge mohair-, silke- og angoragarn. Hun mener det er en klar sammenheng mellom hvordan dyrene har det og kvaliteten på ullen. – Jeg bruker all min kunnskap og erfaring til å utvikle farger og garntyper. Men nå gjør jeg det i samarbeide med spinnerier i Italia. Den viktigste erfaringen hun har tatt med seg er at selv det beste garnet ikke kan blir bedre enn utgangspunktet.
– Du kan aldri lage et godt garn av dårlige råmaterialer. Hun forteller at det går an å forvandle stikkende ull til mykt garn med silikon, men det ferdige plagget vil ha vanskelig for å beholde fasongen. Det er det ikke godt nok for Sus.
Hvorfor ble du strikkedesigner?
–Jeg visste faktisk ikke at det fantes oppskrifter. Jeg laget tøy til Barbie, siden til min søsters dukker. Da jeg var 21 år gikk jeg innom håndarbeidsredaksjonen i et ukeblad og spurte om de var interessert i mer moderne og spennende strikkeoppskrifter. En av bransjens mest respekterte damer, Birgit Juul, takket ja. Kunne hun komme med tre strikkede plagg og en oppskrift om to uker?
Det er garnet som inspirerer Sus til å lage et nytt mønster. Deretter forestiller hun seg en person og tenker igjennom hva som vil kle dette mennesket. Hun kan gjerne la seg inspirere på en café.
– Idéene bobler når jeg ser mange mennesker på en gang. Musikk og film kan også hjelpe henne med å komme i stemning.
– Jeg jobber helst i hagen min om sommeren eller i min gamle sofa i vår store kjøkkenstue. Der er det både takvinduer og vinduer helt ned til bakken på sidene – og utsikt til hagen med vakre blomster som mannen hennes steller så fint. I november forsøker hun å ha fri. Det er hennes “sommerferie”. Da leier hun gjerne et hus på Tenerife. Der sitter hun ute og strikker.
– Sjelen min har det best utendørs. Det er der den får fri og kan være kreativ.
Det er ikke alltid det blir noe av en idé med en gang. Men når idéen eller tiden er moden, lager hun en rask skisse og setter mål på tegningen. Så gjennomfører hun en rekke tekniske strikkeprøver. Hun regner ut og skriver ned oppskriften før hun begynner det tidkrevende arbeidet med finpuss og layout. Strikkeoppskrifter tar tid.
Det mykeste! Gepardgarn har ren kasmirkvalitet i sortementet.
Kompromissløs garnnerd! Sus Gepard er utdannet veterinær.
Verd det! Å strikke de lekre designene til Sus kan utfordre – men resultatet taler for seg.
Med årene har hun knyttet til seg noen faste teststrikkere, og det er de som strikker første versjon av plagget. Men modellene i Laine Magazine nr. 5 og nr. 8 har hun strikket selv. Hun nøt det.
– Det er veldig sjelden at jeg trenger å strikke modellen fordi jeg har alt klart i hodet. Og jeg har teststrikket kanter, hals, lomme etc.
Det synes at du er er særlig opptatt av teknikker. Kan du forklare litt mer?
– Jeg har som mange andre behov for noen utfordringer for å ikke kjede meg. For meg er det et mål at godt design skal holde selv om man bruker flere år på strikke et plagg. Det skal tåle å ligge litt i strikkekurven. Og når plagget endelig er ferdig skal det være aktuelt i minst to-tre år. Derfor liker Sus å ligge litt i forkant av moten.
Hun har alltid mange arbeider på gang, og hun liker å sammenligne det med vin som på et vinslott. Hun tester stadig årgangene. Samtidig har hun en forkjærlighet for tykke garn som Bubbalo Sweater i garnene Puf eller Puno. Striper er også noe som ofte går igjen. Akkurat nå tester hun et nytt garn i silke.
Hun jobber også med en lekker sommertopp som kan strikkes videre til å bli en kjole.
Har du noen gang strikket en bikini? Hva er trikset?
– Det er lurt å holde på den når du går opp av vannet.
Har denne vårens hjemmetid fått deg til å tenke annerledes som designer?
– Designet skal være enkelt og mentalt avslappende. Jeg fokuserer på god kvalitet og enkel strikk slik at man kan bli avbrutt av barna. Er man mer ensom kan et deilig kvalitetsgarn, en yndlingsfarge og noe man kan strikke uten eksperthjelp være bra.
Fakta: Sus Gepard (60)
Familie/barn: Mann, to sønner og min søster og kollega, Dorthe.
Utdannelse: Veterinær og kjemilaborant.
Bosted: Bor i et gammelt hus i utkanten av København.
Design, garn og strikkepinner: Tre kjappe spørsmål
Beskriv designet 3 med tre ord: Mer trendy enn mote, mentalt avslappende å strikke – og harmoni i garn og design.
Hvor stort garnlager har du? – Åh, selv i huset mitt er det mange kilo, særlig Pura Lana, Kid Seta og Cashmere Lace.
Hvor mange strikkepinner har du? – Jeg har mange, og jeg elsker naturpinner, alt fra gamle strikkepinner i ben til de fineste behandlede og solide Koshitsu bambuspinner fra Japan.
Hun er en av Norges mest populære strikkedesignere , og har som varemerke å sette sammen tradisjonsrike mønstre til moderne design . Så langt har hun utgitt 12 håndarbeidsbøker, og flere av dem er oversatt og utgitt på mange språk . Nina Granlund Sæther er en etterspurt foredrag- og kursholder og er ofte å treffe på strikkefestivaler og andre arrangementer der det handler om strikk og håndarbeid.
Strikk på tur! Nina Granlund Sæther er stadig på farten med kurs og foredrag i hele landet – og selvfølgelig med strikketøy i vesken. Foto: Jan-Henrik Sæther.
» Jeg er nok ikke så opptatt av å være trendy»
Nina Granlund Sæther, strikkedesigner.
På pinnene akkurat nå: Ninas favorittstol med restegarnskofte til seg selv på toppen av garnkurven.
Nina Granlund Sæther – en moderne tradisjonsbærer innen strikkedesign
Selv møllspiste og utslitte tekstiler og strikketøy vekker Ninas interesse. Hun blir ydmyk av alle timene med arbeid som hun vet ligger bak.
Nina Granlund Sæther har alltid vært glad i håndarbeid, enten det har vært å sy, brodere, veve eller strikke. – De siste årene har det blitt mest strikking fordi jeg opplever at folk setter pris på mønstrene.
Hun husker godt det første plagget hun strikket.
– Jeg hadde ennå ikke fylt fem år. Mor strikket bleiebukser i ulike pastellfarger. I oppskriftboken var det bilde av en liten bamse i rillestrikk. En sånn ville jeg også lage. Så da måtte mor lære meg å strikke, forteller hun. Nina var veldig stolt da hun hadde strikket den første genseren. Da gikk hun i andre eller tredje klasse.
– Hotpants fikk jeg ikke. Men så kom jeg over en oppskrift i Kvinner og Klær i 1970. Da strikket jeg en.
Hun legger ikke skjul på at hun selvsagt har strikket noe som ble mislykket.
– Jeg har strikket og strikker mye som ikke ble eller blir akkurat slik jeg hadde tenkt, men de plaggene blir gjerne ufo’er eller uferdige objekter. Det gjør ikke lenger så vondt å rekke opp. Men ofte er det greit å strikke noe annet før man prøver igjen.
Hva inspirerer deg mest når du skal lage et nytt mønster?
–Jeg er veldig fascinert av gamle tekstiler og mønstre. Jeg leter blant filler på museene eller ser etter plagg på eldre fotografier eller i gamle mønsterhefter. Jeg følger også med på andre designere.
Nina formidler
kulturhistorie og er fanebærer for norsk kvinnehistorie. Det er ikke så mange
håndfaste bevis igjen på den feminine arven. Nina har jobbet seg gjennom fylke
etter fylke for å lete frem teknikker og latt seg imponere – særlig i Telemark
og i Agder.
Nina tilfører alltid
noe moderne til det hun lager. Et eksempel er svigerfars velbrukte skistrømper
fra 1950-tallet. De var laget da det var vanlig å bruke nikkers på tur. Nina
laget oppskrift på lue og votter i det samme mønsteret.
– Jeg er nok ikke så
opptatt av å være trendy.
Drømmer du om at noen vil finne igjen ditt design bakerst i et skap om femti år – og så får kanskje de lyst til å gjøre noe nytt ut av det?
– Ja, det ville være fint, sier Nina.
Hvorfor ble du strikkedesigner?
– Det var tilfeldig, selv om jeg er utdannet faglærer i forming. Lenge var jeg fotballmamma og håndballmamma, og det ble liten tid til strikking.
Da barna flyttet hjemmefra fikk hun mer tid. Så oppdaget hun at Cappelen Damm og Hobbyklubben utlyste en konkurranse om å lage håndarbeidsbok.
– Den konkurransen bestemte jeg meg for å vinne, og det gjorde jeg. Det var i 2010. Etter det har det gått slag i slag.
Kjøkkenbordet er den viktigste arbeidsplassen for å utvikle mønstre.
– Jeg sitter med Mac’en når jeg tegner ut en mønsterdetalj eller regner ut hvor mange ganger en rapport må gjentas. Strikketøyet har hun med over alt – i stua foran TV´n eller i godstolen ved vinduet. Hun tar opp strikketøyet på toget også.
– Mine mønstre blir til litt etter litt. Først har jeg en idé som må bearbeides. Det beste er å bruke noe garn hun har liggende til å teste ut plagget.
– Jeg strikker litt, prøver meg frem, rekker opp. Jeg må kanskje finne et annet garn eller regne om. Da må jeg tilbake til datamaskinen igjen. Det er veldig sjelden at jeg først lager mønster og så strikker. Det er derfor jeg alltid strikker mine egne modeller ferdig før jeg involverer andre.
Hvor lang tid tar det å utvikle et mønster?
– Noen ganger går det ganske raskt, men siden jeg også strikker ferdig plagget selv tar det ofte mange uker, innrømmer hun. 50 timer på et mønster er minimum. Som regel jobber Nina med flere prosjekter samtidig. Akkurat nå har hun strikket ferdig en genser, bearbeider et sjal til bunad og jobber med et par nye votter.
Hvordan reagerer du når du ser noen i dine plagg?
– Det er veldig
morsomt. For et år siden så jeg en dame i Bodø med «min» kofte på
seg, og da måtte jeg hilse. Det ble en hyggelig samtale med en jeg aldri ville
sagt et ord til ellers. På sosiale medier prøver jeg å kommentere alle bilder
av mine design. Det blir satt stor pris på.
Det hender at noen kjenner igjen Nina på gaten og vil snakke med henne om strikking. Det er hyggelig. – “Er ikke det hun strikkedama som skriver bøker” var det en som sa til meg rett før vi alle måtte holde oss hjemme. Nina har opplevd at hun er en kuriositet på reiser. – Folk har stimlet sammen rundt meg for å se hva jeg lager, og jeg har hatt «kurs» i strikking med to farger.
Den aller søteste episoden opplevde hun da hun kjøpte strikketøyet til en dame i Peru. – Det kunne verken hun, venninnene hennes eller mine reisefeller forstå. Det ble mye latter og god stemning.
Nina forteller at hun var engstelig for at strikketeknikken skulle bli borte. Garnsalget falt dramatisk og unge jenter brydde seg ikke om strikking. Men så tok interessen seg opp. – Det synes jeg jo er helt fantastisk, mener Nina. – Det er kult å kunne lage noe selv, i en tid hvor det meste etter hvert er digitalt eller maskinlaget. Og det er en del av den grønne bølgen. Via Facebook og Instagram har vi funnet andre som er interessert i det samme, som ser det vi lager og gir entusiastiske heiarop.
Hjertebank! Sammen med over 80 andre oppskrifter, finner du denne på Ravelry.com.
Gratis stjernestrikk! På Ninas blogg Hjertebank ligger det bl.a. gratisoppskrifter. Foto: Nina Granlund Sæther
Design vi elsker! Ninas strikkebøker er alltid populære og inspirerende. Strikk fra hele Norge ble utgitt i februar 2020.
Noe nytt på gang…
Hun brygger på et nytt prosjekt, men teller på knappene i forhold til hvorvidt hun skal gå i gang. Strikkingen er forbehold kvelder og helger.
– Fordi jeg har
skrevet flere bøker blir jeg invitert til å holde mange foredrag. Det er veldig
hyggelig, sier Nina.
Vi er inne i en tid hvor folk må holde seg hjemme. Har det fått deg til å tenke annerledes?
– Jeg er veldig glad for at jeg kan bruke tiden på håndarbeid, at jeg har en hage og at jeg kan få mosjon ved å kløyve ved. Jeg har ogs ting som skal repareres. Nina har alltid vært opptatt av å lage ting som er nyttige, og varige. – Hvis mine design kan gi folk litt hverdagsglede er jeg glad for det.
Hun har ikke rukket å tenke over hva hun skal strikke i sommer. Det kan bli ullvotter eller en enkel jakke. – Men det kan også være at jeg strikker en genser til min sønn, sier Nina.
Akkurat nå har hun brukt naturfarget ull i ulike nyanser. Det er tidløst. – Og så er jeg utrolig fascinert av indigo, en plantefarge med en intens, nydelig blåfarge. Jeg har alltid elsket oransje, og nå finnes det mye fint å velge mellom.
Fakta: Nina Granlund Sæther (59)
Familie: Gift med Jan-Henrik. To voksne barn og en sprek mor som strikket mye tidligere.
Bakgrunn: Utdannet
faglærer i forming fra Statens Lærerhøgskole i Forming Oslo. Kunsthistorie,
tegning og estetiske fag fra Rogaland Distriktshøgskole. Ett år på
husflidsskole. Har utgitt 12 bøker.
Bolig: Bor i Asker. Vokste opp i Heggedal.
Design, garn og strikkepinner: Tre kjappe spørsmål
Beskriv ditt design med 3 ord:Mønsterrikt, norsk, klassisk.
Hvor stort garnlager har du? – Ha, ha, ha. Aner ikke, men kan klare meg gjennom flere år i koronaisolasjon. Liker godt lammeullgarnet fra Hillesvåg ullvarefabrikk. Strikker med plantefarget garn fra den lille produsenten Lofoten wool. Jeg har vært innom Fru Kvist og kjøpt Isager Tweed. Det strikker jeg gjerne med igjen.
Hvor mange strikkepinner har du? – Jeg antar et par hundre til sammen. Har akkurat kjøpt meg nydelige skinnetuier til settpinnene. Rundpinnene jeg bruker mest har jeg i en toalettmappe fra Marimekko. Resten har en egen skuff. Jeg foretrekker pinner fra KnitPro i karbon eller ChiaoGoo. Gode pinner er alfa og omega.
Hvorfor begynte du å samle på sakser? – Når man begynner å studere sakser finnes det utrolig mange fine – for eksempel formet som fugler. Interessen startet etter en tur til New York.
Populære design og bøker av Nina Granlund Sæther i nettbutikken
Hun er en av Skandinavias mest anerkjente strikkedesignere, og har med sitt designmerkenavn Amimono vært med på å fornye strikk som både håndarbeid og mote siden 2005. Helga Isager står bak flere strikkebøker som også er utgitt internasjonalt.
Nytt og lekkert! I mars 2020 lanserte Helga fem nye design strikket i Isager Alpaca 3. Denne har fått navnet «Paris»
Slow fashion! Helga Isagers design har alltid de ekstra fine detaljene. Sjekk ermene på nyskapningen «Vienna».
Stjernestrikk! Helga Isager har fått internasjonal oppmerksomhet for sine lekre design. Her i sin modell «Sunny».
Helga Isager kan ikke leve uten strikking
Hun mener hun kom sent igang med å strikke. Helga
Isager var hele 12 år. Men siden har det vært henne og maskene. Og hun går
slett ikke tom for ideer.
Det første Helga strikket var en turkis topp med rosa striper og rosa skolisser som skulderstropper. Det var jo tross alt midt på 1980-tallet.
– Toppen var strikket på en rundpinne i et tykt
bomullsgarn Den var ikke særlig kledelig, sier Helga.
I dag sier hun at strikking er livsnødvendig for
henne.
– Mange strikkere vil gi meg rett i at det å
strikke nærmest er meditativt. Og det er det også for meg – selv om det er det
jeg lever av.
Det er nok ikke helt tilfeldig at Helga ble strikkedesigner. Det lå liksom i kortene siden moren hennes, Marianne Isager, også er strikkedesigner.
Det betyr ikke at alt Helga lager blir vellykket
på første forsøk.
– Jeg har strikket mange mislykkede prosjekter.
Jeg ender som regel med å gi dem til en jeg kjenner som lager filleryer. Da er
ikke arbeidet helt forgjeves.
Helga kan la seg inspirere av mye når hun skal gå
i gang med et nytt mønster eller en ny strikkemodell.
– Det kan være folk på gaten, en kunstbok eller en
moteserie i et lekkert magasin.
Men Helga liker å jobbe organisk. Hun må alltid
teste ut ideene i praksis.
–Det oppstår ofte ideer når jeg strikker prøver.
Det er da jeg sjekker hvilke farger og teknikker som duger. Og ofte er det også
mønsteret som avgjør hvilken form den endelige modellen får.
Hva er du mest stolt av å ha strikket?
– Jeg fant akkurat frem modellen “Lone” fra min
bok “Room 606”. Den er over fem år gammel, men jeg synes stadig at den holder.
Den har et godt snitt og noen fine detaljer. Men det er ikke et
nybegynnerprosjekt!
Hun liker å jobbe hjemme og har det hun kaller et
“skjønt arbeidsværelse ovenpå” i leiligheten som går over to etasjer – midt i
København.
– Muligheten til å jobbe hjemme setter jeg svært
stor pris på, særlig akkurat nå som hele familien er samlet hjemme. Da er det
et privilegium å lukke døren og få arbeidsro.
Hvor lang tid tar det å utvikle et nytt mønster?
– Det er veldig forskjellig fra gang til gang.
Noen oppskrifter lager nærmest seg selv. Andre bruker jeg flere måneder på
fordi de skal strikkes igjennom mange ganger før jeg blir fornøyd.
Helga bruker gjerne spesielle strikketeknikker
hvis hun synes at det er avgjørende for plagget.
– Jeg er glad i å bruke den italienske måten å
legge opp og felle masker på. Det tar litt lenger tid men resultatet blir pent.
Hva holder du på å utvikle akkurat nå?
–Jeg er akkurat ferdig med en mini-kolleksjon av modeller som er strikket i det nye garnet vårt, Isager Aplaca 3. Det har vært en morsom utfordring å jobbe med mye tykkere pinner enn det jeg er vant til. Men nå har jeg behov for å strikke på tynne pinner igjen og for å bruke flere farger. Jeg gleder meg til å komme igang med å strikke prøver.
Hun rekker ikke å strikke alt hun lager helt
ferdig. Det foregår ofte slik at Helga begynner på et strikketøy. Så gir hun
det videre til en av sine mange dyktige strikkere når hun ser at mønsteret
fungerer.
Viktige detaljer! Det er slike som gjør at Helga er manges favorittdesigner.
Stilige modeller! Kult, klassisk og trendy – typisk Helga Isagers strikkedesign.
Arbeidsværelset! Her jobber Helga Isager ut nye ideer til glede for oss som elsker hennes strikkedesign.
«Når man strikker så skaper man sin egen lille trygge boble»
Helga Isager, strikkedesigner.
Som regel strikker hun hjemme hos seg selv, men
Helga er også veldig glad i å strikke når hun sitter på toget.
Hun synes det er mange flinke strikkedesignere
etterhvert. Men hun har i grunnen aldri strikket noe fra andres design.
–Jeg har så mange ideer selv at jeg aldri har hatt
tid til å strikke etter andres oppskrifter.
Det hender hun får reaksjoner på at hun strikker.
Den søteste reaksjonen kom på en workshop.
– En deltaker hadde oppkalt datteren sin etter
meg. Da følte jeg meg beæret. Det er nemlig ikke særlig mange som heter Helga i
Danmark.
Hva tenker du om at strikkeinteressen har økt så mye de siste årene? Hvorfor har det skjedd?
– Jeg tror vi trenger en pause fra den digitale verdenen som fyller mer og mer og kan virke helt uoverkommelig. Når man strikker så skaper man sin egen lille trygge boble, og så er det helt utrolig tilfredsstillende å skape noe pent med egne hender.
Hvordan er det å se noen på gaten eller i sosiale medier i ditt design?
– Jeg blir alltid stolt og veldig glad over at
folk har brukt så mange timer på å strikke mitt design. Og så er det herlig å
se at det faktisk blir brukt etterpå.
Som regel pleier Helga å tone ned mønster-arbeidet
om våren. Normalt reiser hun på messer og holder workshops hvor hun presenterer
de nye modellene. Denne våren savner hun dette. Til gjengjeld får hun mer tid
til å strikke. Akkurat nå holder hun på å avslutte den perfekte sommertoppen.
– Det er en kortermet topp i Alpaca1 og Trio, som
etter min mening er en fantastisk kombinasjon. Den har wienerlegg på ermene og
fine kanter av vannrette masker og hullmønster. Jeg håper å kunne sende ut
strikkeoppskriften i mai.
Denne sesongen er Helga særlig inspirert av
støvete farger som lys terrakotta, kamel og sart lysegul. Hun mener det er helt
naturlig at fargene er lysere for vår og sommer.
Har du noen gang gitt deg i kast med et vilt prosjekt – som en bikini?
Nei, et slikt prosjekt har jeg aldri kastet meg ut
i. Jeg synes at et fast stoff er et bedre valg til en bikini.
Har du en forkjærlighet for en bestemt måte å strikke en genser på?
–Det er veldig forskjellig hvilken retning
modellene mine strikkes. Jeg strikker gjerne ovenfra og ned hvis det er mulig
da det er så herlig å kunne prøve modellen underveis og selv regulere lengden.
Fakta: Helga Isager (43)
Bakgrunn: Strikkedesigner og garnleverandør Marianne Isager er Helgas mor. Sammen eier de strikkefirmaet Isager som holder til i Tversted på Nordjylland i Danmark.
Utdannelse: Selvlært designer, men har selvfølgelig lært masse av moren sin.
Familie: Gift med Simon, som er dokumentarfilm-instruktør. Barna Ingrid (6) og Fabian (11). Datteren Ingrid strikker noe allerede.
Bor: Leilighet på Indre Nørrebro i København
Design, garn og strikkepinner: Tre kjappe spørsmål
Beskriv ditt design med 3 ord: Jeg er inspirert av mote, men designet mitt ender ofte med å være enkelt og klassisk – men med fokus på god passform og avgjørende detaljer.
Hvor stort garnlager har du? Jeg har ikke så mye garn hjemme, men jeg har selvsagt noe fra alle Isager-kvaliteter. Jeg liker godt å ha kun de fargene og kvalitetene jeg jobber med. Det gir ro og hjelper meg til å holde fokus.
Hvor mange strikkepinner har du? Jeg er svært glad i japanske strikkepinner. De er svært gode å strikke med, og det er smart at man kan skifte ut vaieren. Og så er innpakningen så vakker. Det er jo også viktig.
