Tiril langt, langt borte

DETTE SKRIVER FORFATTERNE OM BOKEN «Det er ingen historier som kommer fra ingensteds, de kommer fra annetsteds. For lenge siden var det en mann som het Kittelsen. Han tegnet trær, fjell og vann som om de var levende vesener. Kittelsen fant ikke på alt han tegnet helt selv. Han hadde lest et dikt som het «Lokkende toner», om ei hulder som heter Tirilil Tove, skrevet av en berømt dikter som het Welhaven. Men Welhaven hadde heller ikke funnet på alt selv. Han hadde lest en fortelling som heter «Tirilil Tove og Tyvenborg» av en mann som het Faye. De levende vesenene Kittelsen tegnet henger i dag overalt på vegger og museum, og noen av dem, ble til en teaterforestilling som heter «Langt, langt borte». Og den teaterforestillingen har blitt skrevet og tegnet til en bok, og den boken holder du i hånda nå. Den er fra i dag, men også langt, langt borte fra.»