Den ultimate ullguiden:
Fra norsk ull til ren kasjmir
Visste du at yakull er mellom 10-40% varmere enn merinoull? Eller at kun 2% av søyene i Norge er pelssau? Eller hva med at den europeiske merinosauen er på vei til å bli utryddet? I dette innlegget har vi samlet litt informasjon om de ulike typene ull, og hvor de kommer fra, samt annen “gøy-å-vite”-informasjon for spesielt interesserte. Alt du leser om her, er å finne hos oss!
Dette innlegget handler om det som klassifiseres som ull, og ikke hår, og vil derfor ta for seg kun ull. Du kan lese mer om ulike hårkvaliteter ved å trykke her! ✨ God lesing!
NORSK ULL
Norge er den største produsenten av ull i Norden, med dobbelt så mye som Island. Det finnes hovedsakelig to typer ull i Norge, ull fra crossbred og spæl. Hva er crossbred, og hva er spæl?
Crossbred (Norsk kvit sau, NKS)
Den mest utbredte sauen vi har kalles for crossbred. Crossbred betegner alle sauer med litt grovere, kruset, sterk og jevnlang ull, samt lang hale. Disse sauene er vanligvis hvite, og etter merinoullproduksjonen fra blant annet Australia, er det denne ullen det produseres mest av.
85% av sauen vi har i Norge er crossbred, med Norsk kvit sau (NKS) som dominerer. Den vanligste ulla vi bruker til spinning av strikkegarn er førsteklasses C1, hvit ull fra crossbred. Hos oss fører vi Hillesvåg, hvor voksen NKS brukes i blant annet Ask og Troll.
Spælsau
På andre siden har vi spælsau. Denne sauen samler den gruppen sauer som stammer fra de eldste sauerasene i Europa. Spælsau var også den dominerende sauerasen i Norge, frem til crossbred ble importert fra 1700-tallet. Ordet spæl betyr faktisk kort hale!
Betegnelsen omfavner en av de eldste sauerasene vi har her i landet, nemlig gammelnorsk sau, også kalt villsau, eller steinaldersau. Villsauen var på et tidspunkt utrydningstruet, men på grunn av den økende interessen, har det stablet rasen tilbake på beina.
Pelsull
Spælsau favner også den svært populære pelssauen, som vi kjenner godt til hos oss. Pelsull kommer fra den norske pelssauen, som har en vakker sølvgrå pels. Naturfargen til denne sauen gir nydelige melerte og ofte dempede farger. Til forskjell fra NKS, er den grå pelsulla ekstra glansfull, og litt «hårete», som gjør at sluttproduktet minner litt om mohair i uttrykket. Garnet egner seg til de aller fleste prosjekter, til både voksne og barn.
Pelssauen ble godkjent som rase i 1968, og er blandet av svensk gotlandsau og norsk blå og grå spælsau. Dekkhårene på denne sauen gjør at det ser litt ut som at de har pels, ikke ull, derav navnet. Pelssau utgjør kun 2% av søyene i Norge, og Hillesvåg Ullvarefabrikk sørger for at denne vakre ulla når ut til det norske markedet.
Norsk Lamull
Lammeull eller lamull, er ull fra lammet. Denne ullen kommer fra den aller første klippen av sauen, omtrent et halvt år etter de er født. Er ulla fra spælsau, kalles lamulla ofte for lammespæl.
Men hva så med ulla som ikke er hjemmehørende i Norge?
MERINOULL
Denne ullen kommer fra merinosauen. Merinosauen stammer opprinnelig fra Spaina, men Australia er den største produsenten av denne ulla i dag, og sauen er også svært annerledes fra sauen som ble introdusert i landet på 1700-tallet. Det finnes over 150 millioner sauer i Australia, og merinoullen er derfor vesentlig for landets økonomi.
Gjennom årevis med avl har merinosauen blitt så stor, og så foldete at det har oppstått et problem for dyrets velferd. Lenge har det blitt brukt en metode som heter mulesing for å unngå uønsket ubehag, men metoden er svært omstridt. Det jobbes derfor i dag med å avle sauene bakover, slik at de ligner mer på hvordan de en gang var, slik at man kan få bukt med problemet. Du kan lese mer om mulesing hos SNL her. I dag finnes det mange ordninger for å merke merinoulla, slik at vi kan garantere at det er mulesingfritt. Hos Fru Kvist fører vi kun mulesingfri merinoull.
Merinoullproduksjonen har en lang historie som trekker seg tilbake til 1100-tallets Spania. I dag er merinosauene spredt over hele verden, men de europeiske merinorasene anses dessverre å være truet.
Merinoull er finfibret, og er derfor spesielt godt egnet når en behøver ekstra myke plagg. Ullen brukes flittig i strikke- og heklegarn, samt i ferdige plagg til voksne og barn. Hos Fru Kvist har vi en rekke garn som inneholder merino:
YAKULL
Yak lever i Himalayaområdene, Tibet, og noen steder i Mongolia og Sentral-Asia. For å takle den kalde vinteren disse områdene byr på, har yak-oksen utviklet en godt isolerende underull som holder dyret varmt i den ekstreme kulden. Det er denne underullen som brukes til tekstilproduksjon. Underulla blir samlet om våren/tidlig sommer før oksen ville felt ulla naturlig.
Yakullen har fantastiske egenskaper, det puster godt, holder deg varm selv hvis den blir våt og sies å være mellom 10-40% varmere enn merinoulla. Denne ulla skal være minst like myk som kasjmirull om vi sammenligner diameteren på fiberne som blir brukt i produksjonen. Yakull er definitivt et luksusprodukt, i tillegg til at det er øko-vennlig.
De Trans-Himalayiske nomadene har i tusenvis av år brukt yak-oksen og ulla deres til produksjon av ulike materialer. Ulla har tre ulike lag, hvor den øverste er hard, og velegnet til å lage for eksempel rep og telt. Før i tiden brukte de også underullen og vevde det inn for å gjøre tekstilene tettere, men på grunn av økende interesse, blir underulla i dag for det meste solgt videre. Og av den ulla, får vi garn som Yak fra Lang Yarns, som er en av våre favorittgarn her hos Fru Kvist.
KASJMIRULL
Kasjmirull (cashmere) kommer fra kasjmirgeiter. Kasjmirgeit er et samlebegrep for en rekke geiteraser som bærer den myke underullen vi bruker i produksjonen av kasjmirull. Disse geitene kommer opprinnelig fra Kashmir, Tibet og Bukhara. Vi har også kasjmirgeit i Norge, og de ble importert så sent som 1993. Her til lands brukes både kjøttet, ulla, skinnet og melka til geitene. For eksempel til geitost!
Kasjmirgeitene har også to lag med ull, den ytre litt krassere pelsen, og underulla, også kalt for dunull(!), fordi den er så myk mot huden at man nesten ikke kjenner at man har det på seg. Når det er tid for at geita skal felle ulla, begynner prosessen med å kamme ut underullen fra kroppen for å få den fineste kvaliteten og de lengste hårene. Dette gjøres istedenfor å klippe hele geita, slik at over- og underull ikke blandes. Prosessen kan ta mellom 1-2 uker. Hver geit estimeres å produsere 150 gram hvert år.
Det er ingen hemmelighet at vi er store fans av kasjmirull her hos oss, og vi fører en rekke kvaliteter som inneholder høyere og lavere prosentdeler av kasjmir, samt flere kvaliteter i 100% ren kasjmir. Under ser dere et utvalg av våre favoritter.
PERUVIANSK HØYLANDSULL
Høylandsulla kommer fra den peruvianske høylandssauen. Sauene i Peru nedstammer fra og er en blanding av rasene Merino og Corriedale, og har gjennom flere hundre år tilpasset seg Andes-klimaet. Denne raseblandingen gjør ulla både myk og sterk. Sauene gresser i høylandet, som har direkte medvirkning i ullas utseende.
I motsetning til merinoull har den peruvianske ulla en tykkere diameter på hårene, som gjør det noe mer rustikt, samtidig som det bevarer en mykhet som gjør at den komfortabelt kan brukes mot huden. Dette hjelper også ullen fra å nuppe mindre enn for eksempel ren merinoull. Ullen er varm og puster også godt, og er ofte et rimeligere alternativ til mye annen ull på markedet.
Vi har peruviansk høylandsull i massevis av farger hos oss, og den største leverandøren vi har av denne ulla er er Filcolana, med ren peruviansk høylandsull i garnene Pernilla og Peruvian. I tillegg til Highland Wool fra Isager.
Kan du egentlig forskjellen på KARDEGARN OG KAMGARN?
Ofte når vi snakker om ull, prater vi om kardegarn eller kamgarn, men hva er egentlig forskjellen på de to ulike prosessene?
Kardegarn er et mer ujevnt garn enn kamgarn. Fibrene er av ulike lengder og kardes sammen til en florlett «masse» med fiber, før det spinnes til strikkegarn. Garnet får en ujevn, luftig overflate, som gjør at strikkede plagg får en ekstra god isoleringsevne. Noe som er svært positivt til strikkede bruksplagg. De fleste strikkegarn er kardegarn.
Kamgarn er garn som har gjennomgått en kjemmeprosess, som legger fibrene parallelt. Fibrene som brukes i kamgarn er lengre enn i kardegarn. Denne prosessen gir blankere og glattere overflater, og er derfor svært populært å bruke i tekstiler, og også det mest vanlige. Det finnes dog enkelte strikkegarn som lages med denne metoden.
