Fra alpakka til mohair: En guide til garn av hĂ¥rfibre
Visste du at tekstiler laget av kamelhĂ¥r faktisk nevnes allerede i bibelen? Eller hva med at en enkelt mohairgeit kan produsere opp mot 7,5 kilo mohair i Ă¥ret? Eller at i gamledager var det kun konger som brukte plagg laget av alpakkaull? I dette innlegget tar vi for oss ulike hĂ¥rkvaliteter, og selv om vi er noksĂ¥ sikre pĂ¥ hva som kvalifiseres som ull, er hĂ¥r litt vanskeligere. En lama bærer for eksempel bĂ¥de ull og hĂ¥r, men er i samme familien som alpakka og kamel. I dette innlegget tar vi for oss alpakka, kamel, lama, mohair og angora. Mest nyttig og litt «gøy-Ă¥-vite»-informasjon. God lesing!
Etter du er ferdig Ă¥ lese dette innlegget som dreier seg om ulike hĂ¥rkvaliteter, kan du lære mer om ull, bĂ¥de fra norske sauer eller kajsmirgeiter om du trykker her!
ALPAKKAULL/HĂ…R
Selv om vi kaller alpakkaull for ull, klassifiseres fibrene som hĂ¥r. Alpakkafiberen er faktisk tre ganger sĂ¥ varmt som vanlig saueull! HĂ¥rene er hule og isolerer derfor svært godt, samtidig som den puster sĂ¥nn at den føles varm nĂ¥r det er kaldt og svalere nĂ¥r temperaturen er høyere.
Alpakkaen produserer mellom 3 og 5 kilo ull i Ă¥ret, hvor omtrent 2 kilo er god nok kvalitet til Ă¥ bli spunnet til garn. I motsetning til annen ull, inneholder ikke alpakka lanolin. I tillegg er alpakkafibrene mye sterkere enn saueull.
Dyrene blir klippet en gang i Ă¥ret, og har over 20 forskjellige basisfarger. Produksjonen foregĂ¥r i all hovedsak i Peru, og hvor omtrent 2,1 millioner alpakkaer blir brukt til dette formĂ¥let.
Visste du at …
Alpakka tilhører den søramerikanske kamelfamilien, og kommer fra Andesfjellene. De ble i gamle-gamledager tilbedt av de innfødte i omrĂ¥det, og begravet sammen med offergaver. I inkaenes storhetsperiode, var alpakkafiberen sĂ¥ luksuriøs, at kun kongefamilien brukte det.
De spanske erobrerne forsto ikke verdien av alpakkafibrene, da de mente merinosauene de hadde med seg ga den beste ulla. Det ble derfor satt i gang systematisk utryddelse av alpakkaen, og de lyktes faktisk nesten. Dette førte til at bare de tøffeste alpakkaene, høyt oppe i fjellene, hvor temperaturen varierer fra 25 varmegrader til 30 minusgrader overlevde og førte arten videre.
Er alpakka for deg?
Om du synes saueull klør veldig, kan alpakkaull være et godt alternativ for deg. Noen kan være allergiske mot lanolin, noe alpakkafibrene er helt frie for. Alpakka anses faktisk derfor Ă¥ være allergivennlig, men som alle andre naturlige proteinfiber (pels/ull/hĂ¥r fra dyr), kan vi reagere forskjellig.
KAMELHĂ…R
Kamel (den med to pukler pĂ¥ ryggen!), gir hvert Ă¥r omtrent 2.25kg hĂ¥r. KamelhĂ¥r er spesielt populært for tekstilproduksjon, og har tradisjonelt blitt brukt til tepper, telt og ytterplagg som jakker og kapper, noe som nevnes allerede i bibelen.
HĂ¥rene blir samlet ved Ă¥ klippe, nappe og kamme dyret nĂ¥r det er tid for Ă¥ felle hĂ¥ret mot slutten av vĂ¥ren. I tillegg samles det opp fibre som felles naturlig. HĂ¥ret som brukes kommer fra den Baktriske kamelen.
Dyret har to lag med hĂ¥r, det ytterste laget med hardere, beskyttende pels, og underhĂ¥rene som er mykere. Det er underhĂ¥rene som oftest brukes til produksjon av tekstiler og strikkegarn. Veldig ofte blandes kamelhĂ¥r sammen med ull i garnproduksjon.
Visste du dette om kamelen?
Kamelen kommer fra Sentral-Asia, og pĂ¥ grunn av god beskyttelse mot væromslag og kulde, samt at de kan gĂ¥ lenge uten mat og drikke, var kamelen perfekt Ă¥ bruke for Ă¥ frakte varer som krydder, porselen, edelstener og selvfølgelig silke langs handelsnettverket vi kjenner som Silkeveien.
I motsetning til dromedaren (den enpuklede kompisen), finnes det fortsatt ville kameler, men arten er dessverre kritisk truet. De fleste kameler i dag holdes derfor som husdyr. Faktisk har de domestiserte kamelene vært sĂ¥pass lenge adskilt fra sine ville venner at de nĂ¥ kan regnes som en egen art.
LAMA
Litt usikker stemning pĂ¥ kontoret da vi skulle plassere lamaen pĂ¥ ull eller hĂ¥r, fordi det har seg sĂ¥nn at lama har begge deler. Lama har en myk underull og stivere dekkhĂ¥r. Selv om underulla er det som i hovedsak blir brukt til strikkegarn, valgte vi Ă¥ ha det med her, da lama er i familie med alpakka og kamel.
Lamaullen har i likhet med alpakkaen lite, til ingen, lanolin i seg. Underullen er myk, men det kan være store forskjeller mellom dyrene og akkurat hvor myk den er. Etter at lamaen er klipt, tar det omtrent 2 Ă¥r før ull og pels vokser ut igjen, men det gĂ¥r ogsĂ¥ an Ă¥ gre ut underulla uten Ă¥ klippe den. Da gĂ¥r produksjonen av ny ull fortere, men prosessen med Ă¥ kamme den ut tar mye lenger tid. De stivere dekkhĂ¥rene er fine Ă¥ bruke til for eksempel rep, gulv- og veggtepper.
Lamaen sies Ă¥ stamme fra Nord-Amerika, omtrent 40 millioner Ă¥r siden, før de siden har flyttet seg til Syd-Amerika for omtrent 3 millioner Ă¥r siden. Utseendemessig er de en del større enn alpakkaen, og de har ikke det lodne ansiktet som alpakkaen har.
En liten fun fact om lama:
Lamaer er veldig sosiale dyr som er hyggelige Ă¥ være rundt. De kan derimot bli ganske vanskelige om de blir for mye hĂ¥ndtert av mennesker som ungdyr, fordi de ser pĂ¥ deg som en del av flokken. Du risikerer Ă¥ bli sparket, introdusert for nakke-wrestling og spyttet pĂ¥ akkurat som om du var en lama selv.
Hvis du har lyst til Ă¥ teste Ă¥ strikke med lama, fører vi Lamauld og Lamatweed fra Camarose, hvor lamaullen er blandet med peruviansk ull.
Angorageit? Heter det ikke angorakanin?
MOHAIR
Mohair kommer fra angorageiten, som har lange, blanke fibre. For Ă¥ skille mellom angorageit og angorakanin, bruker vi Ă¥ omtale denne geiten som mohairgeit i Norge. Mohair er sterkere enn ull, er lett, varmt, og det inneholder lite lanolin. Det har en del til felles med saueull, i den forstand at det brenner dĂ¥rlig, varmer selv om det blir vĂ¥tt, og det lukter lite.
Akkurat som den norske sauen, hvor sauens første klipp gir oss lammeull, gir de yngste mohairgeitene «kid mohair», som er mykere enn mohairen fra de eldre geitene. Mohairen fra de eldste geitene brukes gjerne til yttertøy, tepper og møbelstoff. Og geitene holdes i all hovedsak for fibrenes skyld.
Mohairgeita stammer opprinnelig fra villgeiter i omrĂ¥dene rundt Tibet og Tyrkia, og har vært domestisert i flere tusen Ă¥r. De ble ikke spredt til andre land før pĂ¥ 1800-tallet, og i dag er det Sør-Afrika som stĂ¥r for størsteparten av mohair-produksjonen. Geita klippes normalt to ganger i Ă¥ret, og en geit produserer mellom 5 og 7,5kg mohair hvert Ă¥r.
Mohairgeiter i Norge
Til Norge kom mohairgeitene pĂ¥ 1990-tallet og blant annet Telespinn er kjent for Ă¥ spesialisere seg pĂ¥ mohairgeiter, og bruke mohairen bĂ¥de alene, og sammen med norsk ull, ofte spælsau, og silke. Det er vanlig Ă¥ blande mohairen sammen med et annet fiber, fordi hĂ¥rene er sĂ¥ glatte, og fĂ¥r derfor hjelp av ulla/silken til Ă¥ holde hĂ¥rene samlet. Mohairgeita er faktisk ogsĂ¥ i nær slekt med den norske melkegeita.
I graven til Osebergdronningen ble det funnet rester etter et sjal som var laget i mohair, sĂ¥ vi har kjent til fiberen lenge ogsĂ¥ her til lands. Sjalet sies Ă¥ stamme fra Konstantinopel.
Hos Fru Kvist har vi mange ulike kvaliteter som inneholder mohair, de fleste i blanding med silke, og passer utmerket som følgetrĂ¥d, sammen med andre ullgarn. Ingenua fra Katia er en tykkere kvalitet.
ANGORAKANIN
Angorakanin holdes i aller høyeste grad for pelsens skyld. Denne rasen er menneskeskapt, og pelsen dens forsetter Ă¥ vokse hele livet. Derfor er det viktig at pelsen stelles daglig og klippes ved jevne mellomrom slik at kaninen kan bevege seg fritt. Pelsen er lang og spesielt myk. Den har en fantastisk isoleringsevne, og plagg som lages i angorapels blir gode og varme.
Kaninen og pelsen deres er veldig populær blant strikkere og til hĂ¥ndspinning. Det er ikke unormalt at det holdes kaniner til personlig bruk. En kanin klippes normalt fire ganger i Ă¥ret og produserer opptil et kilo pels. Dog er den aller største andelen av produksjonen satt i Kina, men der har behandlingen av dyrene blitt sĂ¥ hardt kritisert at flere store merkevarer ikke lenger bruker fiberet.
Vi fører ikke angora hos Fru Kvist i dag, og vi oppfordrer alle vĂ¥re strikkevenner til Ă¥ gjøre god research med hvor dere kjøper angoraull fra, slik at du er sikker pĂ¥ at dyrene i produksjonen har det godt.