En alpakka med gress i håret

Fra alpakka til mohair: En guide til garn av hårfibre

Visste du at tekstiler laget av kamelhår faktisk nevnes allerede i bibelen? Eller hva med at en enkelt mohairgeit kan produsere opp mot 7,5 kilo mohair i året? Eller at i gamledager var det kun konger som brukte plagg laget av alpakkaull? I dette innlegget tar vi for oss ulike hårkvaliteter, og selv om vi er nokså sikre på hva som kvalifiseres som ull, er hår litt vanskeligere. En lama bærer for eksempel både ull og hår, men er i samme familien som alpakka og kamel. I dette innlegget tar vi for oss alpakka, kamel, lama, mohair og angora. Mest nyttig og litt “gøy-å-vite”-informasjon. God lesing!

Etter du er ferdig å lese dette innlegget som dreier seg om ulike hårkvaliteter, kan du lære mer om ull, både fra norske sauer eller kajsmirgeiter om du trykker her!

ALPAKKAULL/HÅR
Selv om vi kaller alpakkaull for ull, klassifiseres fibrene som hår. Alpakkafiberen er faktisk tre ganger så varmt som vanlig saueull! Hårene er hule og isolerer derfor svært godt, samtidig som den puster sånn at den føles varm når det er kaldt og svalere når temperaturen er høyere.

Alpakkaen produserer mellom 3 og 5 kilo ull i året, hvor omtrent 2 kilo er god nok kvalitet til å bli spunnet til garn. I motsetning til annen ull, inneholder ikke alpakka lanolin. I tillegg er alpakkafibrene mye sterkere enn saueull.

Dyrene blir klippet en gang i året, og har over 20 forskjellige basisfarger. Produksjonen foregår i all hovedsak i Peru, og hvor omtrent 2,1 millioner alpakkaer blir brukt til dette formålet.

Visste du at …
Alpakka tilhører den søramerikanske kamelfamilien, og kommer fra Andesfjellene. De ble i gamle-gamledager tilbedt av de innfødte i området, og begravet sammen med offergaver. I inkaenes storhetsperiode, var alpakkafiberen så luksuriøs, at kun kongefamilien brukte det.

De spanske erobrerne forsto ikke verdien av alpakkafibrene, da de mente merinosauene de hadde med seg ga den beste ulla. Det ble derfor satt i gang systematisk utryddelse av alpakkaen, og de lyktes faktisk nesten. Dette førte til at bare de tøffeste alpakkaene, høyt oppe i fjellene, hvor temperaturen varierer fra 25 varmegrader til 30 minusgrader overlevde og førte arten videre.

Er alpakka for deg?
Om du synes saueull klør veldig, kan alpakkaull være et godt alternativ for deg. Noen kan være allergiske mot lanolin, noe alpakkafibrene er helt frie for. Alpakka anses faktisk derfor å være allergivennlig, men som alle andre naturlige proteinfiber (pels/ull/hår fra dyr), kan vi reagere forskjellig.

KAMELHÅR
Kamel (den med to pukler på ryggen!), gir hvert år omtrent 2.25kg hår. Kamelhår er spesielt populært for tekstilproduksjon, og har tradisjonelt blitt brukt til tepper, telt og ytterplagg som jakker og kapper, noe som nevnes allerede i bibelen.

Hårene blir samlet ved å klippe, nappe og kamme dyret når det er tid for å felle håret mot slutten av våren. I tillegg samles det opp fibre som felles naturlig. Håret som brukes kommer fra den Baktriske kamelen.

Dyret har to lag med hår, det ytterste laget med hardere, beskyttende pels, og underhårene som er mykere. Det er underhårene som oftest brukes til produksjon av tekstiler og strikkegarn. Veldig ofte blandes kamelhår sammen med ull i garnproduksjon.

Visste du dette om kamelen?
Kamelen kommer fra Sentral-Asia, og på grunn av god beskyttelse mot væromslag og kulde, samt at de kan gå lenge uten mat og drikke, var kamelen perfekt å bruke for å frakte varer som krydder, porselen, edelstener og selvfølgelig silke langs handelsnettverket vi kjenner som Silkeveien.

I motsetning til dromedaren (den enpuklede kompisen), finnes det fortsatt ville kameler, men arten er dessverre kritisk truet. De fleste kameler i dag holdes derfor som husdyr. Faktisk har de domestiserte kamelene vært såpass lenge adskilt fra sine ville venner at de nå kan regnes som en egen art.

LAMA
Litt usikker stemning på kontoret da vi skulle plassere lamaen på ull eller hår, fordi det har seg sånn at lama har begge deler. Lama har en myk underull og stivere dekkhår. Selv om underulla er det som i hovedsak blir brukt til strikkegarn, valgte vi å ha det med her, da lama er i familie med alpakka og kamel.

Lamaullen har i likhet med alpakkaen lite, til ingen, lanolin i seg. Underullen er myk, men det kan være store forskjeller mellom dyrene og akkurat hvor myk den er. Etter at lamaen er klipt, tar det omtrent 2 år før ull og pels vokser ut igjen, men det går også an å gre ut underulla uten å klippe den. Da går produksjonen av ny ull fortere, men prosessen med å kamme den ut tar mye lenger tid. De stivere dekkhårene er fine å bruke til for eksempel rep, gulv- og veggtepper.

Lamaen sies å stamme fra Nord-Amerika, omtrent 40 millioner år siden, før de siden har flyttet seg til Syd-Amerika for omtrent 3 millioner år siden. Utseendemessig er de en del større enn alpakkaen, og de har ikke det lodne ansiktet som alpakkaen har.  

En liten fun fact om lama:
Lamaer er veldig sosiale dyr som er hyggelige å være rundt. De kan derimot bli ganske vanskelige om de blir for mye håndtert av mennesker som ungdyr, fordi de ser på deg som en del av flokken. Du risikerer å bli sparket, introdusert for nakke-wrestling og spyttet på akkurat som om du var en lama selv.

Hvis du har lyst til å teste å strikke med lama, fører vi Lamauld og Lamatweed fra Camarose, hvor lamaullen er blandet med peruviansk ull.

Angorageit? Heter det ikke angorakanin?

MOHAIR
Mohair kommer fra angorageiten, som har lange, blanke fibre. For å skille mellom angorageit og angorakanin, bruker vi å omtale denne geiten som mohairgeit i Norge.  Mohair er sterkere enn ull, er lett, varmt, og det inneholder lite lanolin. Det har en del til felles med saueull, i den forstand at det brenner dårlig, varmer selv om det blir vått, og det lukter lite.

Akkurat som den norske sauen, hvor sauens første klipp gir oss lammeull, gir de yngste mohairgeitene «kid mohair», som er mykere enn mohairen fra de eldre geitene. Mohairen fra de eldste geitene brukes gjerne til yttertøy, tepper og møbelstoff. Og geitene holdes i all hovedsak for fibrenes skyld.

Mohairgeita stammer opprinnelig fra villgeiter i områdene rundt Tibet og Tyrkia, og har vært domestisert i flere tusen år. De ble ikke spredt til andre land før på 1800-tallet, og i dag er det Sør-Afrika som står for størsteparten av mohair-produksjonen. Geita klippes normalt to ganger i året, og en geit produserer mellom 5 og 7,5kg mohair hvert år.

Mohairgeiter i Norge
Til Norge kom mohairgeitene på 1990-tallet og blant annet Telespinn er kjent for å spesialisere seg på mohairgeiter, og bruke mohairen både alene, og sammen med norsk ull, ofte spælsau, og silke. Det er vanlig å blande mohairen sammen med et annet fiber, fordi hårene er så glatte, og får derfor hjelp av ulla/silken til å holde hårene samlet. Mohairgeita er faktisk også i nær slekt med den norske melkegeita.

I graven til Osebergdronningen ble det funnet rester etter et sjal som var laget i mohair, så vi har kjent til fiberen lenge også her til lands. Sjalet sies å stamme fra Konstantinopel.

Hos Fru Kvist har vi mange ulike kvaliteter som inneholder mohair, de fleste i blanding med silke, og passer utmerket som følgetråd, sammen med andre ullgarn. Ingenua fra Katia er en tykkere kvalitet.

ANGORAKANIN
Angorakanin holdes i aller høyeste grad for pelsens skyld. Denne rasen er menneskeskapt, og pelsen dens forsetter å vokse hele livet. Derfor er det viktig at pelsen stelles daglig og klippes ved jevne mellomrom slik at kaninen kan bevege seg fritt. Pelsen er lang og spesielt myk. Den har en fantastisk isoleringsevne, og plagg som lages i angorapels blir gode og varme.

Kaninen og pelsen deres er veldig populær blant strikkere og til håndspinning. Det er ikke unormalt at det holdes kaniner til personlig bruk. En kanin klippes normalt fire ganger i året og produserer opptil et kilo pels. Dog er den aller største andelen av produksjonen satt i Kina, men der har behandlingen av dyrene blitt så hardt kritisert at flere store merkevarer ikke lenger bruker fiberet.

Vi fører ikke angora hos Fru Kvist i dag, og vi oppfordrer alle våre strikkevenner til å gjøre god research med hvor dere kjøper angoraull fra, slik at du er sikker på at dyrene i produksjonen har det godt.

Den ultimate ullguiden:
Fra norsk ull til ren kasjmir

Visste du at yakull er mellom 10-40% varmere enn merinoull? Eller at kun 2% av søyene i Norge er pelssau? Eller hva med at den europeiske merinosauen er på vei til å bli utryddet? I dette innlegget har vi samlet litt informasjon om de ulike typene ull, og hvor de kommer fra, samt annen “gøy-å-vite”-informasjon for spesielt interesserte. Alt du leser om her, er å finne hos oss!

Dette innlegget handler om det som klassifiseres som ull, og ikke hår, og vil derfor ta for seg kun ull. Du kan lese mer om ulike hårkvaliteter ved å trykke her! ✨ God lesing!

NORSK ULL
Norge er den største produsenten av ull i Norden, med dobbelt så mye som Island. Det finnes hovedsakelig to typer ull i Norge, ull fra crossbred og spæl. Hva er crossbred, og hva er spæl?

Crossbred (Norsk kvit sau, NKS)
Den mest utbredte sauen vi har kalles for crossbred. Crossbred betegner alle sauer med litt grovere, kruset, sterk og jevnlang ull, samt lang hale. Disse sauene er vanligvis hvite, og etter merinoullproduksjonen fra blant annet Australia, er det denne ullen det produseres mest av.

85% av sauen vi har i Norge er crossbred, med Norsk kvit sau (NKS) som dominerer. Den vanligste ulla vi bruker til spinning av strikkegarn er førsteklasses C1, hvit ull fra crossbred. Hos oss fører vi Hillesvåg, hvor voksen NKS brukes i blant annet Ask og Troll.

Spælsau
På andre siden har vi spælsau. Denne sauen samler den gruppen sauer som stammer fra de eldste sauerasene i Europa. Spælsau var også den dominerende sauerasen i Norge, frem til crossbred ble importert fra 1700-tallet. Ordet spæl betyr faktisk kort hale!

Betegnelsen omfavner en av de eldste sauerasene vi har her i landet, nemlig gammelnorsk sau, også kalt villsau, eller steinaldersau. Villsauen var på et tidspunkt utrydningstruet, men på grunn av den økende interessen, har det stablet rasen tilbake på beina.

Pelsull
Spælsau favner også den svært populære pelssauen, som vi kjenner godt til hos oss. Pelsull kommer fra den norske pelssauen, som har en vakker sølvgrå pels. Naturfargen til denne sauen gir nydelige melerte og ofte dempede farger. Til forskjell fra NKS, er den grå pelsulla ekstra glansfull, og litt «hårete», som gjør at sluttproduktet minner litt om mohair i uttrykket. Garnet egner seg til de aller fleste prosjekter, til både voksne og barn.

Pelssauen ble godkjent som rase i 1968, og er blandet av svensk gotlandsau og norsk blå og grå spælsau. Dekkhårene på denne sauen gjør at det ser litt ut som at de har pels, ikke ull, derav navnet. Pelssau utgjør kun 2% av søyene i Norge, og Hillesvåg Ullvarefabrikk sørger for at denne vakre ulla når ut til det norske markedet.

Norsk Lamull
Lammeull eller lamull, er ull fra lammet. Denne ullen kommer fra den aller første klippen av sauen, omtrent et halvt år etter de er født. Er ulla fra spælsau, kalles lamulla ofte for lammespæl.

Men hva så med ulla som ikke er hjemmehørende i Norge?

MERINOULL
Denne ullen kommer fra merinosauen. Merinosauen stammer opprinnelig fra Spaina, men Australia er den største produsenten av denne ulla i dag, og sauen er også svært annerledes fra sauen som ble introdusert i landet på 1700-tallet. Det finnes over 150 millioner sauer i Australia, og merinoullen er derfor vesentlig for landets økonomi.

Gjennom årevis med avl har merinosauen blitt så stor, og så foldete at det har oppstått et problem for dyrets velferd. Lenge har det blitt brukt en metode som heter mulesing for å unngå uønsket ubehag, men metoden er svært omstridt. Det jobbes derfor i dag med å avle sauene bakover, slik at de ligner mer på hvordan de en gang var, slik at man kan få bukt med problemet. Du kan lese mer om mulesing hos SNL her. I dag finnes det mange ordninger for å merke merinoulla, slik at vi kan garantere at det er mulesingfritt. Hos Fru Kvist fører vi kun mulesingfri merinoull.

Merinoullproduksjonen har en lang historie som trekker seg tilbake til 1100-tallets Spania. I dag er merinosauene spredt over hele verden, men de europeiske merinorasene anses dessverre å være truet.

Merinoull er finfibret, og er derfor spesielt godt egnet når en behøver ekstra myke plagg. Ullen brukes flittig i strikke- og heklegarn, samt i ferdige plagg til voksne og barn. Hos Fru Kvist har vi en rekke garn som inneholder merino:

YAKULL
Yak lever i Himalayaområdene, Tibet, og noen steder i Mongolia og Sentral-Asia. For å takle den kalde vinteren disse områdene byr på, har yak-oksen utviklet en godt isolerende underull som holder dyret varmt i den ekstreme kulden. Det er denne underullen som brukes til tekstilproduksjon. Underulla blir samlet om våren/tidlig sommer før oksen ville felt ulla naturlig.

Yakullen har fantastiske egenskaper, det puster godt, holder deg varm selv hvis den blir våt og sies å være mellom 10-40% varmere enn merinoulla. Denne ulla skal være minst like myk som kasjmirull om vi sammenligner diameteren på fiberne som blir brukt i produksjonen. Yakull er definitivt et luksusprodukt, i tillegg til at det er øko-vennlig.

De Trans-Himalayiske nomadene har i tusenvis av år brukt yak-oksen og ulla deres til produksjon av ulike materialer. Ulla har tre ulike lag, hvor den øverste er hard, og velegnet til å lage for eksempel rep og telt. Før i tiden brukte de også underullen og vevde det inn for å gjøre tekstilene tettere, men på grunn av økende interesse, blir underulla i dag for det meste solgt videre. Og av den ulla, får vi garn som Yak fra Lang Yarns, som er en av våre favorittgarn her hos Fru Kvist.

KASJMIRULL
Kasjmirull (cashmere) kommer fra kasjmirgeiter. Kasjmirgeit er et samlebegrep for en rekke geiteraser som bærer den myke underullen vi bruker i produksjonen av kasjmirull. Disse geitene kommer opprinnelig fra Kashmir, Tibet og Bukhara. Vi har også kasjmirgeit i Norge, og de ble importert så sent som 1993. Her til lands brukes både kjøttet, ulla, skinnet og melka til geitene. For eksempel til geitost!

Kasjmirgeitene har også to lag med ull, den ytre litt krassere pelsen, og underulla, også kalt for dunull(!), fordi den er så myk mot huden at man nesten ikke kjenner at man har det på seg. Når det er tid for at geita skal felle ulla, begynner prosessen med å kamme ut underullen fra kroppen for å få den fineste kvaliteten og de lengste hårene. Dette gjøres istedenfor å klippe hele geita, slik at over- og underull ikke blandes. Prosessen kan ta mellom 1-2 uker. Hver geit estimeres å produsere 150 gram hvert år.

Det er ingen hemmelighet at vi er store fans av kasjmirull her hos oss, og vi fører en rekke kvaliteter som inneholder høyere og lavere prosentdeler av kasjmir, samt flere kvaliteter i 100% ren kasjmir. Under ser dere et utvalg av våre favoritter.

PERUVIANSK HØYLANDSULL
Høylandsulla kommer fra den peruvianske høylandssauen. Sauene i Peru nedstammer fra og er en blanding av rasene Merino og Corriedale, og har gjennom flere hundre år tilpasset seg Andes-klimaet. Denne raseblandingen gjør ulla både myk og sterk. Sauene gresser i høylandet, som har direkte medvirkning i ullas utseende.

I motsetning til merinoull har den peruvianske ulla en tykkere diameter på hårene, som gjør det noe mer rustikt, samtidig som det bevarer en mykhet som gjør at den komfortabelt kan brukes mot huden. Dette hjelper også ullen fra å nuppe mindre enn for eksempel ren merinoull. Ullen er varm og puster også godt, og er ofte et rimeligere alternativ til mye annen ull på markedet.

Vi har peruviansk høylandsull i massevis av farger hos oss, og den største leverandøren vi har av denne ulla er er Filcolana, med ren peruviansk høylandsull i garnene Pernilla og Peruvian. I tillegg til Highland Wool fra Isager.

Kan du egentlig forskjellen på KARDEGARN OG KAMGARN?

Ofte når vi snakker om ull, prater vi om kardegarn eller kamgarn, men hva er egentlig forskjellen på de to ulike prosessene?

Kardegarn er et mer ujevnt garn enn kamgarn. Fibrene er av ulike lengder og kardes sammen til en florlett «masse» med fiber, før det spinnes til strikkegarn. Garnet får en ujevn, luftig overflate, som gjør at strikkede plagg får en ekstra god isoleringsevne. Noe som er svært positivt til strikkede bruksplagg. De fleste strikkegarn er kardegarn.

Kamgarn er garn som har gjennomgått en kjemmeprosess, som legger fibrene parallelt. Fibrene som brukes i kamgarn er lengre enn i kardegarn. Denne prosessen gir blankere og glattere overflater, og er derfor svært populært å bruke i tekstiler, og også det mest vanlige. Det finnes dog enkelte strikkegarn som lages med denne metoden.

LANG YARNS – inspirerende håndverk siden 1867

LANG YARNS kom for første gang inn dørene hos Fru Kvist i utgangen av 2023. Siden den gang har utvalget utvidet seg fra en kvalitet, til åtte ulike kvaliteter. Et lite håndplukket utvalg av LANG YARNS sine over 100(!) kvaliteter.

Siden 1867 har LANG YARNS vært en stor og betydningsfull bedrift innenfor tekstil-bransjen. I 1860 kjøpte Theodor Lang et gårdsbruk i Reiden i Sveits, her startet han etter hvert å spinne bomull, som ble eksportert til Tyskland og Frankrike. Ikke før i 1894 ble produksjonen elektrifisert, etter at sønnen hans Ernst Lang tok over, og de første høy-kvalitets håndstrikkegarnene ble produsert. Allerede i 1920-årene ble bedriften videre arvet av Erich Lang, da faren døde ung. 1930-årene brakte med seg Den store depresjonen, og Erich Lang bestemte seg for å selge håndstrikkegarn under merket LANG YARNS.

Bedriften fortsatte under eierskap av Ernst H. Lang II, å modernisere produksjonen, samt utvide sin eksport til land som USA og Japan gjennom siste halvdelen av 1900-tallet. Ved årtusenskiftet ble bedriften overtatt av Jakob Lang av 6.generasjon, og i dag er LANG YARNS en av de ledende produsentene for håndstrikkegarn i verden.

Fru Kvists utvalg av Lang Yarns har sakte utvidet seg en og to kvaliteter av gangen. Med over 100 kvaliteter å velge mellom, er det mange avgjørelser som skal tas. Vårt ønske er å tilby et utvalg som er i Fru Kvists “ånd”, hvor kvalitet og luksus står sterkt, men også å tilby garn som kan være med å tilføye plaggene vi lager det lille ekstra. Vi har gjort et utvalg vi håper kan være med å inspirere alle strikkere som besøker oss til å skape noe ekstra fint. Ingenting er som nøster som “snakker til deg”!

Hvilke kvaliteter av LANG YARNS får du tak i hos Fru Kvist?

Cashmere Dreams

En herlig kombinasjon av kasjmir og silke, lekkert og mykt. Perfekt som følgetråd, men også alene. Garnet inneholder 65% kasjmir og 35% silke. Et nøste er 25 gram, med 290 meter.

Paillettes

Effektgarn med paljetter! Gjør enkle plagg ekstra spesielle med dette garnet. Fint til både fest og hverdag. Garnet inneholder 55% nylon og 45% polyester. Et nøste er 25 gram, med 112 meter.

Reinforcement Yarn

Trenger du bare litt garn for å reparere noe, eller for å forsterke en hæl? Disse små snellene på 5 gram, akkurat nok til en hæl og en tå på en sokk. Inneholder 75% virgin wool og 25% nylon.

Cashmere Light

Fjærlett og eksklusivt! Kasjmiren i dette garnet er hentet fra underpelsen på kasjmirgeiten, som er uhyre sjeldent. Garnet inneholder 88% kasjmir og 12% nylon. Et nøste veier 25 gram, med 85 meter.

Ananas

I dette garnet brukes fibre fra bladene på ananas-planten. Det gir garnet et rustikt utseende og følelse, og lyocellen gir garnet glans. Garnet inneholder 70% Lyocell og 30% ananasfibre. Et nøste er 50 gram, med 150 meter.

Mille Colori

Selvstripende garn med det lille ekstra – glitter! Dette garnet er fint til sokker, og større plagg, samt tilbehør. Garnet inneholder 73% ren ny superwashull, 25% nylon, 2% polyester. Et nøste er 100 gram og 400 meter.

Yak

Kvisternes favoritt! Som Lang Yarns sier “a blessing for your skin”. Garnet kommer i mange farger, som passer fint inn i de fleste garderober. Garnet inneholder 70% Ekstra fin merino og 30% Yak. Et nøste er 50 gram og 120 meter.

Crealino

Et nydelig garn laget av ren lin. Dette lin-garnet er mykt og godt, og passer utmerket til sommerplagg, vesker og annet tilbehør. Garnet inneholder 100% lin. Et nøste er 50 gram og 165 meter.

Lyst til å strikke noe med LANG YARNS?

Tulip Loop Sweater i Yak

Lyst til å strikke deg en genser i Lang Yarns Yak? Vi anbefaler denne fra Other Loops. Den strikkes ovenfra og ned, og sluttresultatet er din nye favorittgenser! Vi Kvisterne er helt enige om at alle trenger minst en genser i Yak.

Beniko Cardigan i Ananas

Denne sommerlige cardiganen er perfekt over sommerkjolen eller til jeans. Blandingen av lyocell og ananasfiber gjør den sval og lett. Prøv det helt nye garnet Ananas med denne modellen!

Cloud Blouse i Cashmere Dreams

Strikk en drømmegenser (ja, den er som en drøm å ha på seg) i Cashmere Dreams. Blandingen av silke og kasjmir gir en varm og lun genser som du fint kan ha rett på huden.

Ta en titt på alle kvalitetene fra LANG YARNS her.

Sophie Scarf – enkelt og eksklusivt

Sophie Scarf har vunnet hjertene til både nybegynnere og erfarne strikkere. Takket være det enkle, men stilfulle designet, samt den luksuriøse følelsen som materialene gir, har dette blitt et “staple” i mange skandinaviske garderober, uansett kjønn.

Skjerfet har blitt PetiteKnits mest populære oppskrift, oversatt til hele 16 språk. Det har med årene blitt en stor kundefavoritt hos Fru Kvist, og vi har solgt garnpakker med Sophie Scarf i over to år. “Alle” strikker det, og populariteten bare øker!

Sophie Scarf strikkes i ett stykke – fra spiss til spiss – med innebygde i-cordkanter som gir skjerfet en pen kant og avslutning. Den lille versjonen går rundt halsen én gang, mens den store kan knytes rundt halsen to ganger. Skjerfet er med på å gi et hvert antrekk det lille ekstra, og har blitt et tidløst tilbehør som både er praktisk og elegant, samtidig som det holder deg varm om halsen.

Oppskriften passer både for erfarne strikkere som ønsker et raskt prosjekt, men er også perfekt for nybegynnere som enda lærer seg å strikke. Det morsomme med Sophie Scarf er det brede utvalget av materialer og farger du kan velge mellom. Her kan du følge oppskriften helt, eller du kan leke deg med materialer – fordi oppskriften er enkel å tilpasse, kan du lage deg et helt unikt skjerf som passer akkurat din garderobe.

Våre garnpakker med Sophie Scarf

Filcolana Vilja Alpakka

Strikk deg Sophie Scarf i ren alpakka, et rimeligere, men allikevel mykt og godt alternativ!

Lang Yarns Cashmere Dreams

Dobbel tråd Cashmere Dreams gir et lett og litt pusete skjerf.

Cardiff Cashmere Classic

Klassikeren! Det er i Cardiff Cashmere det aller første Sophie Scarf ble til.

Ito Sensai og Urugami

Utforsk kombinasjonen Sensai og Urugami. Sistnevnte er garn i ull og papir(!).

Sophie Scarf i Lang Yarns Cashmere Light

Lang Yarns Cashmere Light

Denne luksusvarianten er som en drøm, og på tykkere pinne en normalt går det superfort!

Bli med på strikkegleden – la deg inspirere av Sophie Scarf!

Helga Isager: «The 1919 Collection»

…en kolleksjon inspirert av kvinnelige vevere

I februar og mars er det sluppet en helt ny kolleksjon fra Helga Isager. «The 1919 Collection» består av 9 modeller, med større plagg, samt tilbehør. Vi tar et dypdykk i kolleksjonen sammen!

Helga forteller at «The 1919 Collection» er inspirert av kvinnelige vevere ved kunstskolen Bauhaus. Kolleksjonen er spesielt inspirert av en skisse tegnet av Gunta Stöltz, både det geometriske, samt fargepaletten. I tillegg til at hun har latt seg inspirere av veverne Anni Albers og Otti Berger.

For Helga er spesielt fargene viktig i en designprosess. Først når fargene er på plass, kan hun begynne å se helheten i hva det er hun ønsker å skape. Farger kan være med på å endre uttrykket stort, og et godt utvalg farger vil gjøre et design mer interessant, mener hun. Les mer her.

Valget av farger og geometriske mønstre gir oss Kvisterne assosiasjoner til et litt retro uttrykk. Samtidig som kolleksjonen holder på Helga Isagers alltid gjennomtenkte design, med spesielt godt øye for gode passformer.


Denne halsen er Helga Isagers første møte med dobbeltstrikk i egne design. Hun lot seg spesielt inspirere av dobbeltstrikk sammen med melerte ribbkanter. Halsen vendbar, og det finnes ingen rett eller vrang side.

Har du aldri før prøvd mønsterstrikk, er denne luen et fint sted å begynne. Helga er spesielt inspirert av den utradisjonelle sammensetning av farger i de vertikale stripene som strikkes etter ribbkanten.

Otti Cardigan er en videreutvikling av et av hennes tidligere design. Helga leker med uttrykket gjennom valg av garn, for å skape en helt spesiell struktur. Cardiganen krever montering, men gjør at den holder spesielt godt.

Helgas opprinnelige idé for denne genseren ble ikke helt som forventet, og hun endret derfor plan underveis. Det endte i en vakker ensfarget genser, som strikkes stykkevis og sys sammen helt til slutt.

Har du aldri før prøvd mønsterstrikk, er denne luen et fint sted å begynne. Helga er spesielt inspirert av den utradisjonelle sammensetning av farger i de vertikale stripene som strikkes etter ribbkanten.

Designet på denne genseren, er inspirert av en skisse av Gunta Stoltz, og selve utgangspunktet for denne kolleksjonen. Genseren strikkes ovenfra og ned, med forhøyning i nakken for å sørge for god passform.

Gunta Shirt er en kortermet skjorte med krage, og kuppelermer som gir spesielt god passform. Den er strikket i fire deler og monteres til slutt. Som Helga selv sier, “god montering krever tid, men resultatet er verdt det!”

Ønsker du et strikket sett, har Helga designet dette skjørtet til å matche Gunta Shirt. Det strikkes ovenfra med brettet kant både oppe og nede, for en ekstra fin avslutning. Lengden kan enkelt tilpasses underveis.

Helgas nye forkjærlighet for dobbeltstrikk, resulterte i at denne vesten til. Hele vesten er strikket med denne teknikken, og gjør den derfor nærmest vindtett. Et selvsagt valg for uforutsigbart vårvær.


Du finner hele The 1919 Collection, og mer fra Helga Isager, her.

Designerprofil: Anne Ventzel

Da Anne Ventzel blev ramt af en aggressiv brystkræft, blev åbenheden hendes vej gennem alt det, der skete bagefter. Og hun fik øje på, at hendes elskede arbejdsliv som strikdesigner handlede for meget om overlevelse og for lidt om nydelse. Nu er hun landet et bedre sted – med mere styring fra maven, mindre perfektionisme og endnu flere følgere på Instagram. 

Fru Kvist har kjøpt rettighetene til dette intervjuet som er gjengitt slik det ble publisert første gang i det danske livsstilmagasinet “Alt for Damerne”, alt.dk.

Af MARIE-LOUISE TRUELSEN Foto CHRISTINA KAYSER O.
Hår og makeup ANNE KATHRINE HOUNISEN Styling ANNE VENTZEL

Sygdomsforløbet lærte Anne Ventzel en vigtig lektie:
”Det var jeg ikke særlig god til før”

Biopsien i højre bryst blev taget om torsdagen. 

Dagen efter skulle strikdesigner Anne Ventzel efter planen lave et stort foredrag på strikkefestivalen ‘Masker i Marsken’ i Højer. 

Det havde stået i kalenderen i et år, og Anne vidste, at en masse strikkeentusiaster så frem til, at hun skulle dukke op. Men kunne hun det uden at vide, om knuden i brystet var godartet eller ej? Efter at have overvejet frem og tilbage besluttede Anne, at hun ville tage af sted.

“For hvis det nu viste sig, at jeg ikke var syg, så ville det virke fjollet, at jeg havde sagt, at jeg ikke kunne komme, fordi jeg måske var syg.”

Anne mødte op til foredraget med en beslutning om at sige det, som det var.

“At jeg havde glædet mig til at komme, men at jeg havde fundet en knude i brystet, og at jeg endnu ikke vidste, om det var noget alvorligt. Så hvis jeg kom til at tabe tråden undervejs i foredraget, så var det derfor, og jeg håbede, at de ville bære over med mig.

I samme øjeblik jeg havde sagt det, kunne jeg mærke en varme fra publikum. De forstod, og mange kendte sikkert situationen fra sig selv eller en veninde, mor eller søster. 

Og lige der fik jeg faktisk svaret på, hvordan jeg skulle løse mange ting i det forløb, der fulgte. Med åbenhed.”

Det er lidt over et år siden, Anne stod på scenen med al sin uvished og sårbarhed, og i den tid, der siden er gået, har hun været igennem kemo, stråler og operation som følge af den aggressive brystkræft, hun fik konstateret den 3. november 2023. 

To dage efter sin 50-års fødselsdag og på den dag, hvor hun havde inviteret familie og venner til fest og fejring. Og også ovenpå en tid, hvor hun både var blevet skilt og var gået selvstændig på fuld tid.

Anne begyndte at strikke, da hun i 2007 fik sin første søn, Viggo. Hun blev opfordret til at skrive sine opskrifter ned, og det blev begyndelsen på lidt af et strikkeeventyr. 

I 2016 og 2017 udgav hun bøgerne ‘Nordisk Strejf’ og ‘Nordisk Strejf 2’ med sine strikkeopskrifter, og i 2019 åbnede hun den webshop, hvorfra hun lige siden har solgt sine opskrifter. 

På Instagram voksede antallet af følgere støt – i skrivende stund er der 298.000, der følger med – og den store interesse betød, at Anne i 2022 opsagde sit job som designer hos InWear for fuldt og helt at hellige sig strikdesign i eget navn.

“Jeg havde tænkt længe over det, for der ligger selvfølgelig en usikkerhed i at gå selvstændig. Men der er jo risici ved alt i livet, og man kan f.eks. heller ikke vide, om man har sit faste job i morgen. 

Da jeg tog beslutningen og hoppede ud i det, kunne jeg med det samme mærke, hvor rigtigt det var. Samtidig begyndte jeg også at tænke mere over, om jeg i øvrigt var det sted i livet, hvor jeg gerne ville være. 

Min mand og jeg havde gennem flere år haft udfordringer i vores parforhold, og vi havde også gået i parterapi, så da jeg tre måneder efter, jeg var blevet selvstændig, sagde til ham, at jeg ville skilles, var det ikke noget, der kom som et lyn fra en klar himmel. 

Tidligere havde jeg ikke turdet gøre noget ved det, fordi jeg tænkte, at jeg ikke kunne være det bekendt overfor børnene. Men på et tidspunkt var der en, der sagde til mig, at jeg jo også er en rollemodel for mine børn i forhold til kærlighed. 

Og der faldt tiøren for mig, for ja, selvfølgelig kan ens børn godt mærke, om forældrene er glade eller ej. Derfor valgte jeg at tage ansvar og stå ved mig selv. Ni måneder efter skilsmissen blev jeg syg, så det føltes fuldstændig som om, der gik sådan en dominoeffekt i gang i mit liv.”

Diagnosen og festen

Anne var lige kommet hjem fra efterårsferie i sit sommerhus, da hun en nat vågnede op og kom til at mærke på sit bryst. 

Hun havde gennem nogle uger tænkt over, om der mon var noget anderledes ved brystet, men hun havde skubbet det fra sig. Da hun den nat gik ud og så sig i spejlet, kunne hun pludselig se, at brystvorten sad anderledes, end den plejede. 

Næste morgen ringede hun til lægen og fik en tid samme dag. Lægen kunne mærke, at der var et hårdt område i brystet, og da hun mærkede under Annes arm, fandt hun en hævet lymfekirtel.

“Så vidste jeg godt, at den var gal.”

Var det først der, du for alvor blev bekymret?

“Ja, det var det faktisk. Og da lægen så sagde, at hun ville sende mig videre i et kræftpakkeforløb, var jeg nærmest i chok. 

Alligevel fik jeg talt med både bank og forsikring på vejen hjem, for jeg ville være sikker på, at der var styr på alt. Og da jeg hentede min yngste søn, Leif, fortalte jeg ham, at det var gået fint hos lægen. 

Jeg ville ikke gøre ham bekymret, før jeg vidste noget mere.”

To dage senere blev Anne indkaldt til mammografi. Hun havde forinden talt med sin søster, der er sygeplejerske og havde sagt, at man ikke får svar på noget med det samme efter sådan en undersøgelse, så Anne tog alene ud til hospitalet. 

Men da mammografien var overstået, fik Anne at vide, at der også lige var en læge, der skulle se på hende.

“Pludselig handlede det om at få lavet biopsi og alt muligt, og sygeplejersken tog mig i hånden og spurgte, om jeg var kommet helt alene til undersøgelsen. Og det var jeg jo.”

Hvordan havde du det lige der?

“Det var faktisk det værste tidspunkt overhovedet, fordi jeg sad der helt alene, og jeg havde slet ikke forventet, at det kunne være så alvorligt. 

De kunne ikke sige, om det var kræft, men jeg fik at vide, at jeg skulle forberede mig på, at jeg nok skulle opereres. Jeg fik også at vide, at der ville gå en uge, før der kom endeligt svar.”

Det var i den uge, Anne tog til Højer og holdt sit foredrag om strik, og ellers gjorde hun, hvad hun kunne for at udholde den frygtelige ventetid. Det var også i den uge, hun fyldte 50 år den 1. november, og to dage efter, om fredagen, tog hun med sin søster ud for at få svar på biopsien.

“Jeg fik at vide, at jeg havde en aggressiv form for brystkræft, der hedder triple-negativ. Knuden var 4x5x6 cm stor, men lægen sagde, at de havde gode erfaringer med at slå den type kræft ned med operation, stråler og kemoterapi. 

Det var lige præcis det, jeg havde frygtet allermest. Kemo. Jeg sad der med mit lange, grå hår, som jeg var så glad for, lige fyldt 50 og med 40 gæster inviteret til tapas, vin, bobler og fødselsdagshygge samme aften. 

Jeg plejer ikke at fejre mig selv synderligt meget, men jeg havde det bare sådan, at når man fylder 50, så bliver man nødt til at gøre et eller andet. Og nu sad jeg så også der med en diagnose. Jeg havde på forhånd fortalt de inviterede gæster, at jeg ville få svar samme dag, og at jeg, uanset svaret, gerne ville se dem.”

Så de kom?

“Ja, det gjorde de. 

Min søster tog med mig hjem og gjorde klar, maden kom udefra, og jeg havde fokus på at få det fortalt til mine sønner, inden gæsterne kom, og på at forberede mig til, at jeg også skulle fortælle gæsterne, at jeg faktisk var syg, men at vi skulle have en god aften sammen.”

Hvordan blev den aften?

“Det blev en virkelig hyggelig aften. 

Jeg græd en masse, men der var også enormt meget glæde i forhold til at være omgivet af alle de mennesker. Det var så dejligt, at jeg både havde inviteret min assistent og Inge, som er mine ”ekstra strikkehænder” i firmaet, min familie, mine venner og nogle af mine naboer fra andelsforeningen, så de alle kunne møde hinanden. 

Det gjorde også, at der den aften faktisk blev talt om, hvordan de alle kunne hjælpe mig i det forløb, der lå forude, for som alenemor med to drenge og selvstændig – og med min eksmand, der bor i Aarhus – ville der være meget praktik, der skulle på plads. 

Jeg følte mig i den grad grebet af mit netværk, og f.eks. blev det sådan, at jeg i forløbet fik leveret mad til døren af nogle af mine naboer, særligt de dage, hvor jeg havde det dårligt efter kemo. 

Det var så fint og en kæmpe hjælp. Jeg er utroligt taknemmelig for de mennesker, jeg har haft omkring mig, mens jeg var syg. Familie, venner, nye venner, min assistent, Inge, personalet på Riget og mine følgere. De har heppet på mig og båret mig igennem forløbet. 

Med dem ved min side kan jeg klare det meste. De er GULD.”

Strik som terapi

Som Anne sidder her i dag i sin lyse stue med strikkeprøver og skitser på væggene, er det kun hendes korte grå hår, der afslører, hvad hun er gået igennem i det seneste års tid. 

16 kemobehandlinger, fjernelse af højre bryst og strålebehandling. Hun kan stadig føle sig meget træt, men overordnet har hun det godt. Hun har – belært af reaktionen til foredraget i Højer – valgt at være åben om sin sygdom på Instagram hele vejen igennem.

“Jeg overvejede kort, om jeg skulle begynde at vise mine designs, uden at man kunne se mit hoved, når håret forsvandt, eller om jeg skulle få andre til at tage trøjerne på. Men meget hurtigt fandt jeg ud af, at jeg selvfølgelig skulle være åben om sygdommen, fordi det er fint nok, at folk kan se, at livet heller ikke altid er nemt hos Anne Ventzel.

Den virkelighed, man sender ud på Instagram med tid til croissanter og kaffe og alt muligt, kan jo hurtigt se meget poleret og ”rigtig” ud, men jeg kunne mærke, at jeg var nødt til at være ærlig. Og jeg har været helt overvældet af al den søde opmærksomhed og alle de personlige henvendelser, jeg har fået. 

Folk synes, det er rart, at der er nogen, der viser den slags. Jeg har også selv haft glæde af at følge andre i samme situation, og jeg har kigget på, hvordan de har håndteret det på de sociale medier. 

Vi kommer alle ud for ting i vores liv, hvor vi har brug for at spejle os i andre. Det har også gjort det hele meget nemmere for mig, at jeg ikke har behøvet at skjule, at jeg har været nervøs og bange. Jeg har fået mange positive tilkendegivelser i forhold til min åbenhed om mit kræftforløb, men det er vigtigt for mig at sige, at jeg ikke har været åben, fordi jeg ville vinde følgere på det.

“Jeg vægter bare ærlighed meget højt.”

Noget andet, der har hjulpet Anne igennem kræftforløbet, har været hendes arbejde. Da kemoen tog håret, og hun fandt ud af, hvor koldt det var om hovedet at mangle det, designede hun f.eks. en hue, som kunne afhjælpe problemet.

“Det har klart hjulpet mig, at jeg har kunnet sætte mig ned med et projekt, jeg skulle arbejde med og bare fordybe mig i. 

Jeg tror, der er mange, der kan genkende det her med, at når man sidder og strikker, så vil man gerne lige komme et lille stykke længere. Man sidder i sin egen boble på en eller anden måde, og for mig har det i hvert fald hjulpet, at jeg har kunnet flytte mit fokus fra alt det, jeg ikke havde kontrol over, til noget, jeg vidste, jeg kunne finde ud af. 

Strik har på en eller anden måde været som terapi for mig samtidig med, at det jo også er mit arbejde.

Når jeg strikker, lægger jeg nærmest ikke mærke til verden omkring mig. Det er mit frirum. Strik er noget, jeg har med mig hele tiden, også i tankerne. 

Hvordan skal designet være? Hvordan kan jeg gøre en opskrift nemmere rent teknisk? Hvilke farver vil være rigtige? Med strik er der en proces, men der er også et mål, jeg skal nå frem til. Og det har været godt i en tid, hvor jeg ikke har vidst, om jeg ville ”nå i mål” i forhold til sygdommen. 

Om jeg ville blive rask.”

Hvad har det betydet, at du er selvstændig?

“Det har faktisk betydet rigtig meget. Hvis jeg stadig havde været ansat hos InWear, havde jeg helt sikkert fået en decideret heltidssygemelding. 

Som selvstændig har jeg bare kunnet skrue tempoet lidt ned, og jeg har sagt til mig selv, at der jo ikke behøver at komme en ny opskrift hver eneste måned. Jeg har arbejdet så meget, som jeg har kunnet overskue, og når jeg har været træt, har jeg taget en pause på sofaen eller holdt helt fri.

Det føler jeg mig meget heldig over, og det har været med til at redde mig, at jeg selv har kunnet styre min tid. Jeg er glad for, at jeg ikke har været fuldtidssygemeldt, for hvis jeg havde været det, er jeg bange for, at det hele kun havde handlet om sygdom, sygdom, sygdom.”

Hvad har du ellers gjort for at holde dig selv oppe?

“Jeg har altid løbet meget, og det har jeg holdt fast i. Kræftens Bekæmpelse har nogle meget fine tilbud om bl.a. træning og netværk, som rigtig mange har glæde af, men det har jeg ikke haft behov for. 

Jeg har ikke haft brug for at tale med andre, der var syge. Jeg vil hellere gå en frisk tur med en af mine venner, hvor vi kan tale om alt muligt andet også. Jeg har brugt en diætist fra Kræftens Bekæmpelse til lige at finde ud af, hvad jeg skal spise for ikke at tabe mig for meget, og det har været rigtig godt. 

Og så har jeg i øvrigt i hele forløbet haft brug for at fokusere på alt det gode. Jeg lavede ret hurtigt en liste med ting, som fylder mig op med energi, og jeg besluttede, at hver dag skulle indeholde tre ting fra listen, som skulle prioriteres frem for alt andet.”

Hvad stod der på den liste?

“Det kunne f.eks. være at strikke og sidde og lytte til podcast samtidig. 

Det kunne være at lave noget god mad. 

At gå en tur sammen med en af mine venner og snakke om løst og fast. 

Eller at købe nogle dejlige, nye blomster og sætte i vindueskarmen. Det behøvede ikke være noget stort, bare små ting, der gjorde mig glad.”

Mavefornemmelsen

Som mange andre, der bliver ramt af alvorlig sygdom, har Anne gjort sig nogle tanker om, hvorfor det mon ramte hende. Men hun er ikke nået frem til noget svar.

“Jeg har da spurgt mig selv, om jeg måske havde arbejdet for meget eller gjort noget andet, der har stresset kroppen, men jeg er nok bare kommet frem til, at det er virkelig vigtigt, at jeg først og fremmest mærker efter, hvor jeg selv er. 

Da jeg for alvor begyndte at mærke efter og fandt ud af, at jeg skulle være selvstændig på fuld tid, var det som om, brikkerne begyndte at falde på plads. Og ja, det var på den lidt hårde måde, der førte til skilsmisse, men det var samtidig som om, jeg pludselig kunne vende tilbage til bare at være Anne. 

Som barn brugte jeg min mavefornemmelse rigtig meget til at finde ud af, hvilken vej jeg skulle gå, men mavefornemmelsen havde været pakket ned i mange år. 

Det skulle den aldrig have været. Da jeg begyndte at følge den igen, var det som om, jeg lige så stille fandt tilbage til mig selv i en alder af 50 år. Det er måske et lidt sent tidspunkt at finde ud af det, men nogle gange er det nok bare sådan, at det først er med alderen, man erkender, at livet ikke er sværere, end hvad man gør det til. 

At det egentlig bare handler om at turde mærke efter, hvad er føles rigtigt indeni. 

Jeg behøver ikke være så perfektionistisk i alt, hvad jeg gør, jeg må gerne løsne tøjlerne lidt og følge hjertet og mavefornemmelsen.”

Hvilke tanker gør du dig fremtiden?

“Jeg har det sådan, at hvis jeg dør i morgen, så vil mit liv ikke have været spildt.

Jeg har fået nogle dejlige børn, og jeg har haft en karriere, jeg er virkelig glad for. Jeg har lavet nogle ting, som jeg er meget stolt af, så jeg kan ærligt sige, at jeg har nået meget af det, jeg gerne ville nå. 

Men dermed ikke sagt, at jeg har lyst til at dø, for det har jeg bestemt ikke. Jeg vil gerne tage mange flere bidder af livet. Og så vil jeg prøve at nyde lidt mere. 

Når jeg kigger tilbage, kan jeg se, at jeg altid har levet meget i den arbejdsomme side. Overlevelsessiden. Jeg har ikke været så meget i nydelsessiden. 

Jeg har elsket mit arbejde, men jeg har måske glemt at nyde det. Det vil jeg gerne være meget bedre til nu. Før i tiden havde jeg det også sådan, at jeg helst ville gøre alting selv. Efter jeg har været syg, har jeg erkendt, at jeg ikke skal kunne alt selv, det er fint at lægge noget over på andre. 

Det er rigtig dejligt, at jeg har en assistent, der står for en masse af de praktiske og administrative ting, for det er hun simpelthen så god til. Meget bedre end mig. Og så har jeg Inge, mine ekstra hænder, der strikker for mig, når noget bare skal strikkes færdigt, eller hvis en trøje skal strikkes op i en anden farvesætning. 

Det kan godt være, at det kan ses på bundlinjen, at man aflønner nogle mennesker, men man er jo samtidig med til at holde hjulene i gang. Og så er det simpelthen bare sådan en gave at mærke, hvor glade både Inge og min assistent er for det, de laver. 

Det gør også mig glad, og samtidig giver det en ro, at jeg kan have fokus på mine egne kernekompetencer. At designe og udvikle nyt.

Det er ikke kun arbejdsmæssigt, Anne har fået overskud til at tænke nye tanker.

“Så snart mit hår begyndte at komme lidt ud igen, tænkte jeg, ej, nu kan jeg faktisk godt overskue at date. 

Så jeg var på nogle dates, og nu har jeg fået mig en sød kæreste. Han har jo aldrig kendt mig på andre måder end med kort hår og ét bryst, og det er egentlig fint. 

Efter at have været i et forhold i mange år kunne jeg dog godt mærke, at der lige var en barriere, jeg skulle over. Jeg var godt klar over, at jeg stadig var enormt skrøbelig, og at jeg ville blive ked af det, hvis han gik, når han så mig. 

Men han har rummet det hele, og jeg kan se, at jeg har haft brug for en mand, der kan bære lidt mere. En moden mand. 

Sygdomsforløbet har vist mig, at det er okay at bede om hjælp, også i parforholdet. Det har jeg ikke været særlig god til før. Men jeg behøver simpelthen ikke at være primus motor på alt. Det er okay at sige, at jeg hverken kan nå eller skal kunne det hele. 

Jeg tror egentlig, at det allerede var på vej, før jeg blev syg, men det sidste år er jeg virkelig blevet klar over, hvor vigtigt det er at lave det, man gerne vil, og omgive sig med de mennesker, man virkelig har lyst til at være sammen med.

Jeg er heldig, at det hele er faldet på plads for mig nu, men jeg er selvfølgelig godt klar over, at man ikke altid bare lige får sit drømmejob eller sin drømmepartner. 

Men man kan i hvert fald begynde at bevæge sig i den retning, man gerne vil.”

Alle garnpakker vi har fra Anne Ventzel, finner du her.

“Playful Perspectives” – ny kolleksjon med gratisoppskrifter fra Filcolana

“Der er mange måder at være kreativ på,” innleder Filcolana-innehaver, Nanna Gudman-Høyer, presentasjonen om deres helt nye vår- og sommerkolleksjon. En nydelig, leken kolleksjon, perfekt for skandinavisk vår og sommer.

Denne kolleksjonen lar seg inspirere av kunsterduoen Morten Løfberg og Ida Noack. I samarbeid med en rekke dyktige strikkedesignere, har de tolket flere av kunsterparets verker i Filcolana-garn. Gjennom hele januar, ble det lansert en og en modell, før kolleksjonen nå er tilgjengelig i sin helhet. De har kommet med hele 20 modeller til denne kolleksjonen, både til voksne og barn.

Morten Løfberg og Ida Noack er basert i København, hvor de jobber på prosjekter både sammen og hver for seg. Noack jobber hovedsaklig med flytende blekk og akvarell, med verkene sine spredd i en rekke medier, som plakater, keramikk, grafiske noveller og veggmalerier. Løfberg bruker primært kulepenn i sine arbeider, og jobber med store, detaljrike tegninger på grå, resirkulert papp.

Ønsker du å lese mer om Løfberg og Noack kan du gjøre det her.


Filcolana gir som vanlig en lovnad om at våren og sommeren er på vei med sin splitter nye kolleksjon på trappene. Vi gleder oss over å se alle de fine, nye designene. Med artige modeller strikket opp i Merci, og flere florlette plagg i blant annet Alva og Tilia, er vi klare for å strikke oss inn i den kommende sesongen. Våre favoritter endrer seg fra dag til dag, men nedenfor har vi gjort en lite utvalg.

Sjalet Ripple er designet av Karen S. Lauger, og er inspirert av Løfbergs fletteverk. Linjene og det rytmiske mønstret speiler havets bevegelser. Et lett, varmt sjal, som er godt å trekke over skuldrene når gradene synker om kveldene, men solen enda frister oss til å forbli utendørs.

Kanskje ønsker du å lære noe nytt, og har alltid drømt om å lære intarsia? Rikke Eliasen har designet genseren Frames, som samler håndverk- og bildekunst i en og samme genser. Gjør som designeren, eller tegn og strikk din helt egen, personlige bildevegg.

Ingenting forteller oss at det er vår, mer enn at blomstene titter frem. Stine Radicke har blitt inspirert av en liten blomsterformet vase, som symboliserer blomstene som strekker seg mot solen. Denne utrolig søte genseren, får en til å bokstavlig talt blomstre. Så glad man blir!

Inspirert av en leken og livlig pære i keramikk, har Marianne Nørbo designet en genser perfekt for de minste. De ulike teknikkene gjør genseren både morsom, og taktil. Bladet, kinnene og øynene som sys på etter forstykket er strikket, og gir en 3D-effekt!

Med detaljer i glitrende Paia, er Moonlight heklet (!) i Merci. Designeren, Helle Kampp Mathornen er blitt inspirert av fargene i duoens atelier. Blusen bruker to diagrammer som er enkle å følge, og maskene er ukompliserte. Denne får også en nybegynner til!

Designeren Thea Vesterby har latt seg inspirere av kunstnernes skissebøker, og ringene som holder det hele sammen. Denne genseren strikkes i kombinasjonen Alva og Tilia. En tynn alpakka-tråd, sammen med luftig silk mohair, gjør den både myk, og lett å ha på seg.


Vi i Fru Kvist ser frem til sol, vårens glade farger og mulighetene for å strikke utendørs. Og vi håper dere har lyst til å dele det dere skaper med oss! Husk å tagge oss på Instagram, @frukvist – hvis dere lager noe med garn fra oss, slik at vi kan se hva dere strikker fra kolleksjonen.

Se hele kolleksjonen “Playful Perspectives” her.

Strikkefest for Down – med Ingrid Bjørnov – 20. mars 2025

Fru Kvist inviterer til Musikalsk Strikkefest for Down 20. mars kl 18.00

– med artist og entertainer Ingrid Bjørnov, quizmaster Anne Gaathaug, leder av stiftelsen Dagsverk for Down, Anea Janne Arnesen, Fru Kvist-gjengen + et herlig knippe gode hjelpere. 
Sted: Marmorsalen på Sentralen i Øvre Slottsgate 3 – Oslo Sentrum. 

Vi byr på en unik tre timers fest med musikalsk quiz, veldig morsom strikkebingo, og selvfølgelig må vi ha fru Kvists legendariske knappelotteri. I tillegg blir det et unikt ryddesalg fra Fru Kvists spennende garnlager. Flott garn til ekstra gode priser!
Og selvfølgelig blir det fantastiske premier – både på knappelotteriet, quizen og ikke minst på strikkebingoen!
Våre rause garnleverandører stiller med flotte og populære garnpakker.
Dette blir skikkelig gøy!

PS! Inntektene fra billettsalg og bingo går uavkortet til Dagsverk for Down.

Les mer detaljert om arrangementet og kveldens program – under mer om produktet. Her er også info om årets Rockesokk.

Les mer og meld deg på eventet her

Strikkefasthet: Fra prøvelapp til perfeksjon

Nøkkelen til et vellykket strikkeplagg er ikke bare valget av garn og pinner til prosjektet, men også: riktig strikkefasthet.

Hva er strikkefasthet?

Strikkefasthet er et mål på antall masker og rader per centimeter du strikker, og kan måles ved å strikke en prøvelapp før du går i gang med prosjektet ditt. I en oppskrift kan oppgitt strikkefasthet ofte se slik ut:

20 masker x 24 rader = 10 cm

Dette betyr at 20 masker og 24 rader skal tilsvare 10 cm x 10 cm på plagget du strikker. Strikkefasthet i høyden er spesielt viktig i oppskrifter med mønsterstrikk, siden lengdemålene i disse oppskriftene ofte kan være gitt i antall omganger du skal strikke.

Andre ganger kan det hende at strikkefastheten kun er oppgitt i bredden. Da kan det se slik ut i oppskriften:

20 masker = 10 cm

Dette er ofte tilfelle i oppskrifter hvor høydemålene i oppskriften er oppgitt i centimeter og ikke i antall omganger, og hvor strikkefastheten i antall rader derfor ikke er like viktig.

Hvorfor er strikkefasthet viktig?

Riktig strikkefasthet er viktig fordi det er målet som avgjør om plagget du strikker får riktig størrelse og tiltenkt passform. Alle mål og maskeantall oppgitt i oppskriften forutsetter at du har riktig strikkefasthet. Dersom du har en tettere strikkefasthet enn det som er oppgitt i oppskriften, vil du bruke flere masker på å få 10 cm, og plagget blir derfor mindre enn oppgitt. Dersom du har en løsere strikkefasthet, vil du bruke færre masker på å få 10 cm, og plagget blir dermed større. 

Alle har ulik strikkefasthet, og den kan variere med valg av både pinner og garn.

Hva påvirker strikkefastheten?

Det er flere ting som kan påvirke strikkefastheten. 

Garn: Ulike typer garn (ull, bomull, silk mohair) og garnets tykkelse kan påvirke hvordan maskene legger seg. Tynt garn gir vanligvis flere masker per cm enn tykt garn.

Pinner: Pinnemateriale (metall, tre, karbon) og størrelse kan påvirke hvor stramt eller løst du strikker.

Strikketeknikk: Personlige vaner og teknikker spiller også inn på strikkefastheten. Noen kan strikke med jevn spenning, og andre kan variere mye. 

Mål strikkefastheten mens arbeidet ligger flatt, og gjerne med en linjal eller stivt målebånd.

Hvordan finne strikkefastheten din

Ta utgangspunkt i strikkefastheten som er oppgitt i oppskriften. Pass på å legge opp et antall masker som gir deg en god flate å måle på selv om strikkefastheten din skulle avvike, og at maskene du måler på er jevne, og ikke blir dratt av kantene. Vi anbefaler å starte og avslutte prøvelappen med noen pinner med rillestrikk, og fortsette med rillestrikk over to-tre masker i hver side slik at du får en fin ramme på prøvelappen. Legg derfor opp noen ekstra masker enn strikkefastheten som står oppgitt.

Humøret ditt kan også påvirke strikkefastheten din.

Hva hvis jeg ikke får riktig strikkefasthet med anbefalt pinnetykkelse?

Dersom du ikke treffer strikkefastheten med den pinnetykkelsen som er anbefalt i oppskriften, kan du justere den ved å bytte til tynnere eller tykkere pinner.
Dersom du har for få masker på 10 cm, kan du bruke tynnere pinner
Dersom du får for mange masker på 10 cm, kan du bruke tykkere pinner.
Du kan også forsøke å bytte til strikkepinner i et annet materiale.

Eksempel

Du skal strikke et plagg som har en overvidde på 100 cm. Du skal legge opp 200 masker, ha en strikkefasthet på 20 masker per 10 cm og oppskriften anbefaler pinne 4 mm. 
Prøvelappen din viser at du har 21 masker per 10 cm med pinne 4 mm. Dette viser at du har en tettere strikkefasthet enn det som er beregnet i oppskriften, og overvidden på plagget vil bli 95 cm, altså 5 cm mindre enn det oppskriften sier.
Her kan du bruke pinne 4,5 mm i stedet, og se om du da får riktig strikkefasthet.
Dersom du derimot får 19 masker per 10 cm, har du en løsere strikkefasthet enn det som er beregnet i oppskriften, og plagget ditt vil da få en overvidde på 105 cm, altså 5 cm større enn det oppskriften sier. Her kan du forsøke å gå en halv pinne ned, og strikke med pinne 3,5 mm istedenfor.

Kvisterne strikker – prøvelapper

For å vise hvor mye strikkefastheten kan variere fra person til person, har Lotte, Synnøve, Agathe, Ellen og Kamilla strikket prøvelapp i samme garn og med samme pinnetykkelse. Se hvor ulik strikkefasthet de har!

Prøvelappene er strikket i Filcolana Peruvian på pinne 4,5 mm. Filcolana anbefaler å bruke pinne 4-5, og opererer med en strikkefasthet på 16-20 masker i bredden, og 22-28 rader i høyden. Peruvian er med andre ord et garn som kan strikkes med ulike strikkefastheter. Dette illustrerer hvorfor det er så viktig å sjekke strikkefastheten din. Her hadde vi endt opp med et plagg i helt ulik størrelser, selv om vi strikket i samme garn og med samme pinner.

Alle prøvelappene er strikket i samme garn, og med samme pinne. Likevel blir resultatet svært forskjellig fordi vi har alle ulik strikkefasthet.
Ellen har tettest strikkefasthet (20 m x 30 r = 10 x 10 cm), mens Tina har løsest strikkefasthet (16 m x 23 r = 10 x 10 cm).
Tina (16 m x 23 r = 10 x 10 cm) og Agathe (16 m x 24 r = 10 x 10 cm) har lik strikkefasthet i bredden, men Agathe har tettere strikkefasthet i høyden.
Kamilla har størst forskjell før og etter vask. Før vask målte prøvelappen 21 m x 29 r = 10 x 10 cm, mens den målte 19 m x 28 r = 10 x 10 cm etter vask.

Oppskrift på prøvelapp

Legg opp et antall masker som gir deg minst 10 cm å måle innenfor. Hvis oppskriften sier 20 masker x 24 rader = 10 cm, kan du legge opp 30 masker. Strikk 3 p rett (to riller). Strikk glattstrikk med rillekant i hver side til prøvelappen er omtrent like høy som den er bred. Strikk 4 p rett (to riller), og fell så av fra rettsiden.

Lykke til med strikkeprosjektet og prøvelappen din!
Hilsen Kvisterne!

Woven: kvalitet med mening

-en håndverksbedrift som skaper en bedre verden for kvinner. 

Vi i Fru Kvist er opptatte av å finne unike og flotte produkter fra dyktige leverandører, og det har vi virkelig gjort med Woven Nepal! Woven driver ikke bare ed produksjon av kvalitetsprodukter i skinn og tekstil, de bidrar også til å skape en bedre hverdag for sine ansatte og miljøet.

Ved å utdanne kvinner som har få muligheter til å lære seg et yrke gjør grunnleggerne av Woven en stor forskjell for mange. Det hele startet i 1975 av Ram Khali Khadka med  Women’s Skills Development Organization. Kvinnene i denne organisasjonen farger, vever og leverer tekstilene i Woven-kolleksjonen. Mer enn 20 000 kvinner har fått opplæring og utdannelse i mange forskjellige håndverk og håndarbeidsfag på disse snart 50 årene.  Målet har hele tiden vært å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å tjene egne penger.
I 2016 startet sønnen til Ram Khali Khada, Anup Khadka, Woven for å nå ut til et større marked med disse unike og vakre tekstilproduktene. Jo mer etterspørsel, des flere kvinner sysselsatt.

«Ved å gi kvinner faglig opplæring gjør vi kvinner i stand til å oppnå økonomisk uavhengighet, og det igjen fremmer en følelse av selvtillit og styrke som strekker seg langt utover deres individuelle liv.» 

Fokus på bærekraft og unike design

Woven Nepal har i dag internasjonal suksess og har nå også skapt en helt unik kolleksjon for Mauds Manufaktur i Norge. Fru Kvist er stolt forhandler av disse vakre og funksjonelle oppbevaringsmappene og veskene. En av våre favoritter er den nydelige Knit&Go-strikkevesken!

Denne og flere produkter fra Woven kan du se i nettbutikken.

Woven har også et tydelig og forpliktende miljøengasjement og bruker lokale råvarer og naturressurser så langt det er mulig.

«Vi ønsker å skape produkter som ikke bare resonnerer med miljøet, men som også gir en dyp tilknytning til naturen. Dette er ikke bare et selskap; vi er en bevegelse, en kollektiv innsats for å skape en verden der kvinner styrkes, tradisjoner æres og miljøet respekteres. Vi i Woven inviterer deg til å bli med oss ​​i denne meningsfulle reisen. Sammen kan vi skape en lysere fremtid for kvinner, lokalsamfunn og verden vi alle deler.»

Elisabeth og Berit fra Mauds Manufaktur og Fru Kvist på besøk hos Woven Nepal

Se hele kolleksjonen fra Woven her!